Midtøsten: Klimaendringer, migrasjon og ekstremisme

Forverret klima er en av årsakene til større flyktningestrømmer fra Midtøsten og Nord-Afrika, og kan gi grobunn for rekruttering til terror og ekstremisme.

I skyggen av flyktningestrømmer, terrorisme og vedvarende uro i Midtøsten og Nord-Afrika, lurer spørsmålet: Er klimaendringer en årsak til den negative spiralen? Spørsmålet er ikke nytt, men for første gang har vi nå lokale og regionale forskningsdata som belyser temaet. De intervjuede landsbyboerne i en ny undersøkelse utgitt av Verdensbanken beretter om mer sporadisk og mindre regn de siste årene, om lengre tørkeperioder og at det ikke er ressurser i landsbyene til å mestre endringene. Migrasjon trekkes frem som et av flere tilpasningstiltak. Klimaendringer alene er sjelden utløsende, men forskningsrapporten belyser hvordan endret klima i samspill med andre faktorer som ressursfattigdom og svake politiske institusjoner må forventes å gi økte flyktningestrømmer i årene fremover.

Funnene er publisert i rapporten Climate Change and Migration – Evidence from the Middle East and North Africa. De bygger på spørreundersøkelser og dybdeintervjuer foretatt i 2010-11 blant 4000 husholdninger i Syria, Egypt, Algerie, Marokko og Jemen. Bak prosjektet står forskere og eksperter tilknyttet Verdensbanken, amerikanske Rand Corporation og det franske utviklingsdirektoratet AFD.

Regn er blitt mer uforutsigbart de siste årene, sammenlignet med hva som var vanlig tidligere, svarer hele tre fjerdedeler av husholdningene som deltok i undersøkelsen. Et omtrent like stort antall svarer at temperaturen er blitt varmere. Rundt 65 prosent oppgir det er blitt mindre regn, og at jorden er blitt tørrere enn den var før. Ellers svarer over 60 prosent at regntiden er blitt kortere og at de oftere rammes av tørke.

Ikke overraskende melder respondentene at dyre- og plantesykdommer er blitt mer utbredt, at det er blitt mindre vann i brønner, bekker og vann, at familien oftere utsettes for ørkenspredning, feilslåtte avlinger og tap av husdyr. «Vilkårene for å dyrke jorden er blitt stadig vanskeligere. På den ene siden er det tørke, og på den andre siden mangler vi utstyr og metoder … Alle bøndene i dette området har blitt rammet av tørken og tapt avlinger», uttaler en av respondentene, en bonde i Algerie. I en studie som parallelt ble utført i Marokko, svarte hele 92 prosent av landbruksbefolkningen at de var blitt rammet av forverrede klimabetingelser de siste fem årene.

Den mest utbredte effekten som ble rapportert var tap av avlinger som skyldes utilstrekkelig regn. Flertallet opplyste av tapene var så store at de fikk varige effekter på husholdningens produksjonsevne. Hardest rammet ble naturlig nok husholdningene med minst ressurser.

Hva er så mestrings- og tilpasningsstrategien til husholdningene som oppgir at de var rammet av endret klima? 60 prosent svarte at de tærte på oppsparte midler, mens nær halvparten har solgt eller planlegger å selge eiendeler. Nær like mange har søkt eller planlegger å søke om lån. Hele 40 prosent oppgir imidlertid at de har eller vil selge sine husdyr, mens hele 36 prosent oppgir at de har tatt eller planlegger å ta barna ut av skolen.

Opplevde klimaendringer øker tilbøyeligheten til migrasjon

På spørsmål om hvilke grep husholdningene har iverksatt eller planlegger å iverksette for å håndtere endringene, nevner hele en av fem mer kunstgjødsel og sprøytemidler. Omtrent like mange vil søke arbeid utenfor gården. Nær en av fem vil også satse på endret produksjonsteknologi, mens en av seks trekker frem nye plantesorter og opplæring for å kunne ta kvalifisert arbeid utenfor gården. En stor del svarer at de planlegger tiltak for å kunne lagre vann og avlinger, mens hele fire av ti svarer at de planlegger eller vurderer å gi opp gårdsdriften og flytte ut av landsbyen.

Undersøkelsen stiller også spørsmål om tiltak på lokalsamfunnsnivå for å mestre endringene. Svarene er nedslående. Kun av en av fem husholdninger kan gi eksempler på at lokalsamfunnet har plantet trær eller iverksatt andre tiltak for å forebygge erosjon, og kun en av sju nevnte initiativ for å støtte kjøp av nye plantesorter, dyr eller utstyr. Det samme mønsteret fremkommer når det er snakk om sentralmyndighetenes rolle. Det oppgis noen få eksempler på nasjonalt initierte tilpasningstiltak, men de er snarere unntaket enn regelen.

Av undersøkelsen fremkommer det at migrasjonen i regionen er økende. Over 30 prosent av husholdningene oppgir at en eller flere av medlemmer allerede er migranter, enten permanent eller sesongavhengig. Pengeoverføringer fra familiemedlemmer som har migrert er en betydningsfull inntektskilde for mange på landsbygden, og spiller en viktig rolle for husholdningenes tilpasningsevne, viser undersøkelsen.

Når det gjelder årsakene til migrasjon, er bildet sammensatt. Den viktigste grunnen som trekkes frem er muligheten for å skaffe seg betalt arbeid. Det er få i denne undersøkelsen som oppgir mindre regn eller andre klimaforhold som direkte utløsende for beslutningen om å flytte. Men undersøkelsen viser også at i husholdningene som oppgir å ha blitt rammet av klimaendringer, er det samtidig en større andel som har familiemedlemmer eller nære som allerede har migrert. Fra intervjudataene finner forskerne en klar tendens: Opplevde klimaendringer på landsbygdnivå er en av flere faktorer som øker tilbøyeligheten til migrasjon, særlig når det gjelder midlertidig migrasjon.

Svarene viser at den alminnelige reaksjonen på forverret klima er først å forsøke å mestre den nye situasjonen og tilpasse seg endringene, men at ustabilt og tørrere klima er en viktig årsak til at mange til slutt gir opp og legger landsbylivet bak seg. Slike oppbrudd og bevegelser gir i neste omgang grobunn for både økt migrasjonspress over landegrensene og rekruttering til ekstremisme og terrorisme slik vi i dag ser utfolde seg i regionen.