1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Anders Bjartnes
Anders Bjartnes
Kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner. Kontakt: anders.bjartnes@energiogklima.no
Publisert 24. november 2015
Sist oppdatert 24.3.2022, 19:53
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Stygg struping av Stat­kraft

Stortingsflertallet vil strupe Statkrafts internasjonale ekspansjon. Det er trangsynt, kortsiktig – og uvanlig dårlig klimapolitikk. Noen må snakke sammen.

venstres ledelse

Struper Stakraft: Ola Elvestuen, Trine Skei Grander og Terje Breivik har sammen med resten av stortingsflertallet besluttet å frata Statkraft 5 milliarder i egenkapital. (Foto: Venstre)

Publisert 24. november 2015
Sist oppdatert 24.3.2022, 19:53
Artikkelen er mer enn to år gammel
Anders Bjartnes
Anders Bjartnes
Kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner. Kontakt: anders.bjartnes@energiogklima.no

Det er nesten ikke til å tro at normalt forstandige politikere som Venstres Terje Breivik og Høyres Nikolai Astrup kan få seg til å gå inn for et forslag som struper Statkrafts muligheter til å ekspandere internasjonalt. Men så er altså tilfellet. Budsjettenigheten innebærer at Statkraft likevel ikke skal tilføres 5 milliarder kroner gjennom reduserte utbytter for perioden 2016–2018, slik Stortinget tidligere har gått inn for.

Venstre har fått gjennomslag for at opprettelsen av et statlig investeringsfond med inntil 20 milliarder kroner i kapital skal utredes. Men målet med dette fondet er helt annerledes enn målet med Statkrafts aktiviteter utenfor Norges grenser. Tanken bak fornybarfondet er at det skal investere i norske virksomheter som produserer løsninger og teknologi i Norge, mens Statkraft bygger og driver fornybar energiproduksjon internasjonalt. Det er to helt forskjellige roller og oppgaver. Både Norge og klima trenger begge deler, og det er ingen som helst grunn til å sette dette opp mot hverandre.

Om Statkraft står det følgende fra de borgerlige samarbeidspartiene:

klipp fra innstillingen

Dette er dårlig politikk av mange grunner.

Klimapolitikken: Utbygging av fornybar energi utenfor Norges grenser er det viktigste Norge kan bidra med for å bidra til reduserte klimautslipp globalt. Det gjelder enten det er offshore vind i Storbritannia, solenergi i India, eller vannkraft i Tyrkia eller Peru. Hver eneste kilowattime reduserer utslippene. Når Statkrafts fornybare energi erstatter 1 TWh kullkraft, spares 8-900.000 tonn CO₂. Det trengs rask akselerasjon i de globale fornybarinvesteringene for å krympe gapet ned mot togradersmålet. Det viser alle seriøse analyser. Norge burde trappe opp på dette feltet, ikke bygge ned.

Eierskaps- og næringspolitikken: Den manglende stabiliteten i eiernes holdning overfor Statkraft er statlig eierskap på sitt verste. Det gjør at selskapet ikke aner hva det har å forholde seg til, annet enn at politikere er kortsiktige og lunefulle og derfor ikke til å stole på. Statkraft har dessverre heller ikke klart å bygge seg en posisjon som gjør sånt som dette umulig å gjennomføre, slik for eksempel Hydro, Telenor og Statoil har greid. Det synliggjør en alvorlig svakhet ved selskapets evne til å posisjonere seg strategisk i forhold til politikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortinget legger også føringer i retning av at prosjekter i Norge skal prioriteres. Statkraft er og skal være en kommersiell aktør. Stortinget kan ikke være investeringskomite.

Statkraft forvalter grunnrenteressurser på vegne av fellesskapet og det er opplagt at denne funksjonen må ivaretas på en eller annen måte. Men å hindre selskapets ekspansjon og vekst i nye sektorer og markeder gir ikke noe vern av grunnrenten i norsk vannkraft, og det gir i alle fall ikke grunnlag for verdiskaping, vekst og grønt skifte i Norge at Statkraft reduseres til en ren grunnrentehøster.

En delprivatisering etter Statoil/Telenor-modell står som et meget godt alternativ.

Statens risikoeksponering mot fossil energi: Et ytterligere poeng er knyttet til den norske statens ekstremt sterke eksponering mot fossil energi. Et sterkt og internasjonalt voksende Statkraft er en «hedge» mot dette. Vi vet at fossil energi skal ned. Vi vet at fornybar energi skal opp. Det kommer til å være hovedbudskapet fra Paris-toppmøtet om noen uker.

Så er det fristende å spekulere i hvorfor stortingsflertallet ser ut til å gjøre en slik beslutning. Det trengs noen penger ekstra. Man så i sommer hvordan ønsket om å detaljstyre Statkraft kom fra ymse hold da selskapet ville opptre som et selskap og ikke som et politisk redskap i spørsmålet om vindkraft på Fosen. Så fratar man selskapet noen milliarder, og skrur sammen en forklaring – tross tidligere skryt om hvilket bidrag til det grønne skiftet oppkapitaliseringen av Statkraft er.

Våre støttespillere

Bakenfor kan man ane en holdning til både fossil og fornybar energi som sitter blytungt i den norske forvaltningen. Den går i korte trekk ut på at man skal høste i det fornybare, og ekspandere i det fossile. Jeg skriver mer om dette i boken «Det grønne skiftet». Denne holdningen må snus på hodet i en tid da alle oppegående mennesker forstår at det er den fornybare energien som har fremtiden for seg.

Nei, her må noen snakke sammen. Langsiktig tenkende og ansvarlige politiske krefter i LO, NHO, Arbeiderpartiet og Høyre må helt enkelt finne sammen og få gjort noe med denne saken.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Industrielt raffinerikompleks med flere blå lagertanker, destillasjonstårn og rørledninger under en overskyet himmel.

Kan Europa greie seg uten norsk gass?

Det trengs beredskap når sola og vinden svikter, det kan ta tid og bli dyrt å bygge nok kraftledninger til Europas elektrifisering. Inntil videre bør vi derfor produsere norsk gass, mener Gerard Doorman.

2. desember 2025
Les mer
Flere høyspentledninger og master strekker seg over et landlig landskap med åser i bakgrunnen under en overskyet himmel.

Vi behøver ikke ofre landskap og natur for å få mer kraft

Det finnes energitekniske løsninger som kan dekke det økende strømbehovet til næring og industri uten at vi må ofre landskap og natur, skriver Usman Dar og Karen Holst fra Asplan Viak.

8. oktober 2025
Les mer
Rader av solcellepaneler er vinklet mot himmelen på en gresslette, med fjell i det fjerne og en klarblå himmel i bakgrunnen.

Klima­investerings­fondet bør oppskaleres uten Finansdepartementet som brems

Stortinget har bedt regjeringen styrke Klimainvesteringsfondet, men måten det gjøres på, er avgjørende. Finansdepartementet bør ikke stå i veien, skriver Eirik Mofoss og Cindy Robles i Langsikt.

5. september 2025
Les mer
Et landlig landskap med flere vindturbiner på en høyde bak flere gårdsbygninger under en delvis overskyet himmel.

Velkommen etter, Donald

Donald Trump vil kutte støtten til fornybar energi og subsidiere kull, olje og gass. Det høres dramatisk ut – men det er en oppskrift vi i Norge allerede bruker, skriver Gaute Tjensvoll i Fred. Olsen Renewables.

7. august 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026