Nylig lyktes den danske regjeringen med å hamre ut et tverrpolitisk forlik om energipolitikken fram til 2020. Men hva med de lengre perspektivene? Tidligere har et politisk flertall i Danmark støttet en visjon om et Danmark som gjør seg uavhengig av fossil energi innen 2050. I en rapport publisert sist uke skisserer Mandag Morgen og Realdania scenarier for hvordan dette målet kan nås.

Noen hovedpunkter i scenariefortellingen: Danmark lykkes fram mot 2050 med å bli den første økonomien i verden som er helt uavhengig av olje, gass og kull. Slik gjør danskene “State of Green” til en sterk, global merkevare. Danmark blir det første land til å rulle ut el-biler i stor skala, skape et smart strømnett og produsere nye og verdifulle biomaterialer som blir en viktig eksportvare.

I tillegg til den gryende danske konsensus om at en grønn utviklingsvei er den rette, bygger scenariene på at EU følger opp veikartet for en lavkarbonøkonomi fram mot 2050 som Kommisjonen la fram i fjor høst. Videre har man lagt en framskrivning av langsiktige trender til grunn innen urbanisering, befolkningsutvikling, økonomisk vekst og miljøutfordringer.

Scenariene kretser mye om det fysiske rom: Byer og bygninger, landbruk og natur. Danmark vil i 2050 ha to store urbane vekstregioner, Øresund (København, Nordsjælland og deler av Skåne) og Freja (et bybelte øst på Jylland). Ni av ti dansker bor i byer, og trafikkproblemer og “myldretid” er ikke avskaffet. Imidlertid dominerer “smart” kollektivtrafikk. Bybaner bygges, og det oppstår nye tjenester rundt bileierskap og -bruk. El-biler overtar.

På landsbygda skisserer scenariene en dynamikk der deler av landbruket omstilles til en produsent av energi og produkter til bl.a. legemiddelindustrien. Landbruket blir høyt spesialisert og dominert av store enheter som mest ligner store fabrikkanlegg. Bio-baserte materialprodukter blir dansk landbruks aller største økonomiske suksess, spår rapporten. Det etableres “bioraffinerier” som utvikler ikke-forurensende alternativer til oljebaserte materialer som i dag inngår i kjemikalier, plast, medisin og elektronikk.

Deler av den danske landsbygda tilbakeføres til naturen og danner grunnlag for vekst innen opplevelsesindustri. Men det blir også fraflytting fra distriktene, og flere småsamfunn klarer ikke å generere den vekst som trengs for å overleve.

Energieffektivisering spiller en stor rolle i scenariene. CO₂-utslipp fra bygninger halveres. Rapporten forutser at det oppstår et nytt, stort tjenestemarked rundt effektiv energiutnyttelse i eiendomssektoren. Eksempel: Istedenfor å eie en “dum” vaskemaskin, vil man tegne et vaskeabonnement:

“Firmaet sørger for, at vi har det nødvendige udstyr installeret i vores hus til at vaske tøj, og vi betaler på måneds- eller årsbasis, inklusive vedligeholdelse. Det gavner forbrugeren, skaber en helt ny branche af servicevirksomheder – og er godt for miljøet, fordi firmaet har en tilskyndelse til at bruge den bedste teknologi, når de ikke sælger dig et produkt, men en service.”

Tilsvarende gir det smarte strømnettet grobunn for nye energitjenester. Spesialiserte firmaer utnytter mulighetene til sparing og inntekter som det smarte nettet og boligens egen energiproduksjon fra sol og hyperlokale kraftvarmeverk skaper.

Et ressurseffektivt samfunn blir et av de viktigste konkurranseparametrene i 2050, ifølge scenariene. Eksport av bærekraftig kunnskap og teknologi skaffer inntektene velferdsstaten trenger. Land som Tyskland, Sverige, Korea og Kina vil være harde konkurrenter på markedet for grønn teknologi, men markedet vokser kontinuerlig etter hvert som verdenssamfunnet blir mer opptatt av å løse miljøproblemene.