Det er de små skritts politikk som preger stortingsmeldingen om Oljefondet som Høyre- og Frp-regjeringen har lagt frem. Endringene som foreslås er i tråd med anbefalingene fra utvalget Martin Skancke ledet, altså ikke noe nedsalg av aksjer i kullselskaper. Den politiske bataljen i Stortinget vil handle om dette. Aps Torstein T. Solberg, som er saksordfører, har varslet at han vil forsøke å samle flertall om å trekke Oljefondet ut av kull.

Venstres landsmøte fattet i helgen et vedtak som går veldig langt i å forlange at Oljefondet kvitter seg med alt som er av investeringer i fossil energi. Venstre vil ikke bare at fondet skal ut av kull, men også fra oljeselskaper med store klimautslipp. Kriteriene Venstre legger opp til er veldig detaljerte. Skulle Venstres forslag bli vedtatt, ville en streng tolkning tilsi at Oljefondet går ut av så godt som alle fossile energiselskaper.

Debatten om Oljefondets klimaprofil handler egentlig om to ganske atskilte ting.

• Den ene agendaen er knyttet til spørsmålet om hvordan Oljefondet skal forholde seg til klima- og karbonrisiko i sine aksjeinvesteringer. Hvilke selskaper skal man forsøke å påvirke, og hvilke selskaper bør man selge seg ut av?
• Den andre agendaen handler om hvordan Oljefondet kan bidra til å forsere overgangen til lavutslippssamfunnet, ved å investere i fornybar energi og annen klimariktig infrastruktur.

Oljefondet og aksjeinvesteringene

Kampanjen for nedsalg av fossile aksjer – «divestment» – har skutt voldsom fart de siste par årene. Politisk aktivisme koblet med finansiell risiko har vist seg å være en kraftig blanding. Klima- og karbonrisiko er en realitet en investor som Oljefondet er nødt til å forholde seg til. At Yngve Slyngstad, uten å vente på politikerne, har solgt seg ut av en del kullselskaper, er et godt tegn.

Når det gjelder klima- og karbonrisiko for aksjeinvesteringene, er det kombinasjonen mellom aktivt eierskap og trussel om nedsalg som trolig vil gjøre størst inntrykk på selskapene. Regjeringen legger opp til en kjede av virkemidler og Norges Bank skal «foreta en særskilt risikobasert gjennomgang av selskaper i porteføljen innen utvinning av kull, kraftproduksjon basert på kull og kullbasert energiforedling».

Å vurdere karbonrisiko og forskjellige selskapers grad av eksponering mot energiomstilling og vellykket klimapolitikk er en meget kompleks affære. Det trengs betydelig analysekapasitet. Trolig er det nødvendig å utvikle ny kompetanse. Dette er ikke kunnskap Oljefondet i dag besitter eller som lett kan kjøpes inn. Det trengs forskning, men det må leveres resultater raskt. Kunnskap om karbonrisiko i sektorer og selskaper er et «fellesgode» som bør gjøres tilgjengelig for alle. Selskaper med forretningsmodeller som er veddemål mot klimapolitikken bør eksponeres for den globale offentligheten.

Men hva som er et kullselskap, er ofte ikke så godt å si. KLP har utelukket gruve- og kraftselskaper som får mer enn 50 prosent av inntektene sine fra kullbasert virksomhet. WWF og Greenpeace har presentert et forslag som innebærer at grensen settes ved 30 prosent.

Oljefondet har betydelig makt til å påvirke selskapers atferd gjennom aktiv eierskapsutøvelse. Yngve Slyngstad bør bruke sin aksjonærmakt. Han må stille spørsmål ved investeringsstrategier i for eksempel olje- og kullutvinning som forutsetter at klimapolitikken mislykkes for å være lønnsomme. Selskaper som ikke vil høre etter, bør Oljefondet gå ut av.

Å etablere en reell trussel om uttrekk blir lettere nå som klima kommer inn som kriterium for utelukkelse. Tidligere har ikke Etikkrådet hatt grunnlag for å kunne anbefale utelukkelse av klimaverstinger. Der kommer det nå en endring.

«Handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser» bør for eksempel kunne lede til at selskaper som driver med ekstremt CO₂-intensive aktiviteter som å lage flytende drivstoff av kull, helt enkelt utelukkes.

En del verstingselskaper og -sektorer vil kunne sluses ut. Men også Etikkrådet trenger kompetanse på klima- og karbonrisiko som det per i dag ikke besitter.

Oljefondet som investor i fornybar energi

Neste vår vil Stortinget trolig inviteres til å beslutte at Oljefondet skal få adgang til å investere i unotert infrastruktur. Det skal nå settes ned et utvalg som skal se på dette, og det ligger i kortene at fornybar energi vil kunne bli en svært viktig sektor.

At Oljefondet kommer inn som investor i fornybar energi og klimariktig infrastruktur, vil være et meget positivt bidrag.

Fornybar energi – vind, vann, sol, – krever store investeringer, men har i motsetning til energiproduksjon basert på gass og kull svært lave driftsutgifter. Det foreligger en rekke analyser og rapporter som viser at togradersmålet krever større investeringer enn en business-as-usual verden, nettopp fordi utbyggingen av fornybar energi må akselereres. Det er et stort kapitalbehov og store institusjonelle investorer som Oljefondet kan komme inn og ta eierandeler for eksempel i offshore vind.

Det er opplagt at Oljefondet skal stille samme finansielle krav til slike investeringer som ellers.

Ved å gå inn i denne sektoren, kan fondet bidra til å gjøre det enklere å møte de gigantiske investeringsbehovene som er nødvendige både i OECD-land og ikke minst i fremvoksende markeder.

Det er kanskje kjettersk for Finansdepartementet å tenke slik, men en kobling mellom Oljefondet som investor og norske utbyggere som Statkraft vil kunne bidra til å skalere for eksempel utbyggingen av offshore vind i Storbritannia.

Blikk til politikk

Det er sterk tradisjon for å hevde at Oljefondet er en ren finansiell aktør, uten blikk til politikk. Men mer vekt på karbonrisiko vil gjøre at fondets opptreden som investor får politiske effekter, selv om begrunnelsen for den ene eller andre beslutningen er rendyrket finansiell. Energisektoren er sterkt knyttet til politikk og nasjonale interesser, selv om selskapene som produserer strømmen er halv- eller helprivate og derfor børsnoterte. Derfor vil Oljefondet raskt bli oppfattet som en politisk aktør, dersom det for alvor begynner å stille spørsmål ved selskapers klimastrategi og håndtering av karbonrisiko.

Det upolitiske Oljefondet er en illusjon.

(Denne bloggen er oppdatert mandag 13 april med et avsnitt om Venstres vedtak.)