Energiewende skaper eksportslagere

De som profiterer på den tyske energiomstillingen må betale mer av kostnadene, sier Michael Löhr i Juwi, et av Tysklands ledende fornybarselskaper, i intervju med Energi og Klima. Han tror Energiewende vil skape mange nye eksportbedrifter.

Kostnadene ved “Die Energiewende” er valgkamptema i Tyskland. Den raske utbyggingen av vind- og solenergi blir betalt av forbrukerne via en egen avgift på strømregningen. I år er denne såkalte EEG-avgiften på 5,3 cent eller 40 øre, og strømprisen til forbruker inkludert nettleie er på ca. 2 kroner. Energiintensiv industri – som er vidt definert – er nesten helt unntatt fra EEG-avgiften.

Juwi ble startet av to gründere i 1996 og er i dag et av de mest kjente tyske fornybarselskapene med en omsetning på 1,1 milliarder euro og 1800 ansatte verden over. Selskapet driver bl.a. prosjektutvikling og drift av vind-, sol- og biogassanlegg, og engasjerer seg også i energieffektivisering og varmeproduksjon.

I Brandis øst for Leipzig har Juwi satt opp det som inntil nylig var verdens største solcelleanlegg med en effekt på 52 MW. Anlegget dekker 510.000 kvadratmeter på et nedlagt flyplassområde. I tilknytning bygger Juwi nå et biogassanlegg. Her møtte jeg nylig pressetalsmann Michael Löhr for å høre Juwis synspunkter på utfordringene Tysklands Energiewende nå står overfor.

Juwis mega-solpark i Brandis ved Leipzig (foto: Juwi)
Juwis mega-solpark i Brandis ved Leipzig (foto: Juwi)

Alle politiske partier har i det siste lagt fram sine forslag til hvordan husholdningene kan skjermes fra ytterligere økning i EEG-avgiften. Også regjeringen vil flikke på støtteordningene, men det er usikkert om dette får støtte av delstatene.

Energiomstillingen kan effektiviseres, men grunnprinsippene med fast pris for vind- og solenergi (feed-in-tariff) og forrang for fornybar-strøm i nettet må beholdes, mener Löhr. Han har ingen tro på å gå over til et kvote- eller sertifikatsystem for fornybar energi, slik de mest radikale kritikerne av dagens system går inn for.

Et paradoks ved Energiewende er at EEG-avgiften på strømregningen hovedsakelig beregnes ut fra differansen mellom prisen på den tyske kraftbørsen og feed-in-tariffen til produsentene. Stadig økende produksjon presser prisen på kraftbørsen ned. Men dermed øker også avgiften forbrukerne må betale. Fortsetter det sånn, kan den folkelige støtten til energiomstillingen forvitre. Juwi mener industrien nå må ta sin del av kostnadene.

Urettferdig kostnadsfordeling

Energi og Klima: Den raske utbyggingen av ny fornybar energi fører til at prisen på den tyske kraftbørsen faller, og da stiger avgiften tyske forbrukere må betale (EEG-avgiften). Det er naturligvis upopulært. Hva kan gjøres med dette problemet?

Michael Löhr: “To tiltak er etter vår mening nødvendig for å holde kostnadene ved Energiewende innen rimelighetens grenser. For det første må måten EEG-avgiften beregnes på endelig bli forandret. Det gir ikke mening at fornybar energi på den ene siden – for eksempel når det produseres mye vindenergi om vinteren eller solenergi midt på dagen om sommeren – fører til en rimelig strømpris på kraftbørsen, mens dette samtidig gjør at differansen mellom godtgjørelsen til fornybarprodusentene og børsprisen stiger slik at EEG-avgiften må økes. Vi er overbevist om at de som profiterer på lave markedspriser på strøm også må bære en vesentlig del av kostnadene ved EEG-avgiften. Siden atomkatastrofen i Fukushima har markedsprisene sunket betydelig som følge av utbyggingen av fornybar energi. Dette har ført til milliardgevinster, først og fremst hos de fire store energikonsernene [Eon, RWE, Vattenfall og EnBW, red.anm.], som ikke gis videre til strømkundene. Vi er rede til en dialog med politikerne for endelig å få en slutt på denne urettferdigheten gjennom en ny beregningsmåte for avgiftene.”

Hva blir den vanskeligste utfordringen for energiomstillingen i de nærmeste årene?

“1. Vi trenger mer forutsigbarhet for å kunne planlegge. Det er politikere som kontinuerlig stiller spørsmålstegn ved fornybar-lovgivningen (EEG), uten å ha et egnet alternativ. Dette skaper en dyp usikkerhet i markedet, noe som gjør energiomstillingen unødvendig dyr.
2. I dagens modell for støtte til vind- og solanlegg skjuler det seg effektivitetsreserver. Mange anlegg kunne klart seg med mindre godtgjørelse enn de får i dag. Vi trenger en støttemodell som som er tilpasset det enkelte anlegg og dermed mer kostnadseffektiv.
3. Det store spørsmålet i 2013 lyder: Hvor gir det mening å bygge flere vind- og solanlegg? Det er uklokt å sette i gang med å utvikle nettet så lenge dette spørsmålet ikke er avklart. Når vindenergianlegg blir fordelt på en balansert måte, fører regionale værforskjeller til at produksjonen og innmatingen av strøm i nettet fluktuerer mindre. Da må vi bygge mindre nett og vi vil trenge mindre lagringskapasitet. En ny EEG må være tilpasset en balansert fordeling av anlegg.
4. Det må igjen bli mulig å markedsføre produkter basert på grønn strøm. De fungerer som forbilder for markedet, fordi de allerede i dag klarer å integrere svært høye andeler fornybar energi i et konkurransedyktig strømprodukt. Derfor trenger vi en anvendelig modell for grønn strøm. Dessuten må tilgangen til markedene for reserveenergi endres slik at fornybar energi får gi det bidraget til systemstabilitet som de er i stand til.”

Kvotesystemer fungerer ikke

Er det behov for en reform av EEG? Bør Tyskland fortsette med feed-in-tariffer, eller gå over til et annet system – for eksempel med kvoter, slik enkelte går inn for?

“EEG må utvikles videre, men grunnpremissene med feed-in-tariff og fastpris for fluktuerende fornybar energi er uunnværlige. De som rører ved disse premissene setter energiomstillingen i fare og driver opp prisene. Kvotesystemer har til nå ikke fungert noen av stedene de er blitt forsøkt.”

Sol i februar? Juwis solpark i Brandis (foto: Olav A. Øvrebø)
Sol i februar? Juwis solpark i Brandis (foto: Olav A. Øvrebø)

Ønsker dere andre endringer i Energiewende? Styrer regjeringen dette prosjektet på en effektiv måte?

“Juwi-gruppen hilser velkommen miljøvernminister Peter Altmaiers utgangspunkt om å bygge ut fornybar energi i en intelligent og framtidig rent fornybar energimiks på en så rimelig måte som mulig. Dette vil kreve at man optimerer støttemodellen som ledd i en videreutvikling av EEG, uten at modellen med garantert feed-in-tariff og forrang for fornybar endres. Med de rette grepene kan man slik redusere EEG-avgiften. Vi ser det som tvingende nødvendig å gå gjennom unntakene for “energiintensiv” industri. Det som ikke bør gjennomføres er forslagene om å belaste eiere av eldre fornybaranlegg med et “solidaritetsbidrag”. Et slikt tiltak ville føre til et enormt tap av tillit hos anleggseierne og også hos framtidige investorer. Man måtte også undersøke om et slikt inngrep er forenlig med grunnloven. Likeledes vil en vilkårlig utsettelse av støtten til nye anlegg være et signal som ville øke usikkerheten blant alle som er involvert i utbygging av fornybar energi, og redusere investeringer.”

Skaper eksportslagere

Energiewende er også næringspolitikk. Vil Tyskland samlet sett tjene økonomisk på dette, for eksempel ved at det skapes innovative selskaper som kan eksportere kunnskap?

“Det finnes minst tre gode grunner for Energiewende:
1. Vern av miljøet, naturen og klimaet vårt.
2. Å sikre en energiforsyning som vi har råd til og som ikke gjør oss avhengig av usikker import.
3. Å skape eksportslagere av teknologi og prosjektkompetanse innen fornybar energi. Allerede i dag arbeider mer enn 300.000 mennesker med fornybar energi. Dette tallet kan mangedobles når stadig flere land følger det tyske eksemplet.”