5

Støtt oss
Stillinger
5
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no
Publisert 26. mars 2015
Sist oppdatert 25.3.2022, 10:52
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Verda etter­spør mindre olje enn forventa

Oljepriskollapsen gir ikkje auka forbruk av olje. Snarare tvert imot. For Noreg betyr det at omstillinga til ein karbonfri økonomi må skje fortare enn i dag.

Oil rigs, North Sea oil, Scotland, UK

Olje og gass kommer til å bli mindre verdt. Den beste strategien man kan velge er «harvest og exit», skriver den britiske energieksperten Dieter Helm i sin nye bok. Bildet viser en oljerigg i Cromarty Firth, Skottland.

Publisert 26. mars 2015
Sist oppdatert 25.3.2022, 10:52
Artikkelen er mer enn to år gammel
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no

I Debatten på NRK i kveld kjem vi til å høyre det igjen. At verda treng meir energi, at Noreg produserer verdas reinaste olje og at vi har opplevd kraftige oljeprisfall før. Oppsummert: Sitt stille i båten, folkens. Dette går over.

Oljeprisen har gått ned før. Vi har sett kraftige oljeprisfall omtrent kvart tiande år sidan krisa på 1970-talet: i 1986, i 1998 og i 2008. Marknadslogikken til no har vore at jo kraftigare og raskare prisfall, desto sterkare rekyl. Det er dette mange no går og ventar på.

I årets utgåve av Medium-term oil market report spår IEA at oljeprisen vil krype opp til 70 dollar per fat innan utgangen av dette tiåret. Det er 20 dollar lågare enn det ein trudde for eitt år sidan. Samtidig – og dette er det interessante – nedjusterer IEA vekstraten for oljeforbruket globalt.

Den globale oljemarknaden har akkurat begynt på eit nytt kapittel. IEA skriv:

«For the next few years, the global oil market looks set to begin a new chapter of its history, with markedly changing demand dynamics, sweeping shifts in crude trade and product supply, and dramatically different roles for OPEC and non OPEC producers in regulating upstream supply. That chapter will undoubtedly not be the final one, and the oil market and industry will keep reinventing themselves. But it will be profoundly different from anything that had been known so far.»

Kina og transport

Den nye normalen er at verdsøkonomien blir stadig mindre oljeintensiv. Det er to viktige forklaringar på det:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kina har gått frå å ha eit einsidig mål om økonomisk vekst til mål om bærekraftig vekst. Klimagassutslepp og forureining skapar i dag stor misnøye i folket, og dette har landets leiing begynt å kommunisere at dei tek på alvor. Det er venta at den trettande langtidsplanen (2016-2020) vil ha eit endå sterkare fokus på rein energi, meir effektiv oljeforbruk og mindre forureining enn det gjeldande langtidsplan har. Mens Kinas oljeforbruk i perioden 2009-2014 hadde ein årleg vekst på 440 kb/d, trur IEA at veksten skal ned til mindre enn 300 kb/d fram til 2020.

I OECD bidrag endra demografi (pensjonistar konsumerer mindre olje), betre byplanlegging, strengare miljølovgiving, IT-revolusjon og ny køyretøyteknologi til redusert oljeforbruk. Særleg viktig er det som skjer i transportsektoren. I 2012 bestemte president Obama at nye bilar som selges USA i 2025 skal klare 54,5 miles per gallon – omtrent dobbelt så langt som i dag. Dette vil merkes. Kvart tiande fat med olje som blir konsumert globalt går i dag til bensin i USA.

Kva så med framvoksande økonomiar? Vil ikkje oljeetterspurnaden halde fram i desse marknadene med uforminska styrke etter same mønster som i dagens OECD-land?
Svaret på det er nei. Det ein ser, er at land i sterk utvikling hoppar over dei energisløsande og skitne teknologiane som vi tok i bruk (på same måte som dei droppar fasttelefon og går rett på smarttelefon). Sjå berre på den globale utrullinga av fornybar energi.

Verdas oljeetterspurnad viser seg altså å ha eit mettingspunkt. At det er IEA som seier dette, gjer det ekstra interessant. IEA er institusjonen som kallar vekst i oljeforbruk for «progress», og som i sine analyser systematisk undervurderer utrulling av fornybar energi og cleantech.

Varsellampene bør blinke i regjeringskvartalet. Noreg har dårleg tid.

Våre støttespillere

ANNONSE
Bluesky

Les også

Fire oljeplattformer og et rødt forsyningsskip ligger ute på åpent hav under en overskyet himmel.

Oljeeksporten, – honnør til Greenpeace?

Jeg håpet å kunne gratulere Greenpeace med at de endelig respekterer de internasjonale reglene: «Hver nasjon skal ha ansvar for utslippene på sitt territorium», skriver Tore Killingland i et svar til Andreas Randøy.

16. januar 2026
Les mer
Steinrelieff med et våpenskjold med økser, skjell og skriftruller på ytterveggen av en grå steinbygning, under et vindu med gardiner.

Det er sluttsummen på klimagassene som teller

Høyesterett bør ikke basere seg på «nettoeffekten» av norsk oljeutvinning. Både forskning og rettsavgjørelser peker i motsatt retning: Det er summen av klimagassene som teller, skriver Andreas Randøy i Greenpeace.

6. januar 2026
Les mer
Oljeplattformen står i havet med kraner og utstyr synlig; et helikopter nærmer seg i det fjerne fra venstre side.

Gir nye tall om vår eksport av olje og gass konsekvenser for Høyesterett?

Rapportene til Rystad Energy og Vista Analyse om globale utslipp ved norsk oljeproduksjon har nokså like konklusjoner. Nå er de aktuelle igjen fordi staten har tatt miljøbevegelsens klimasøksmål til Høyesterett, skriver Tore Killingland.

22. desember 2025
Les mer

Høyt spill om olje i Norge og på COP30

Ap vil ikke gi miljøpartiene MDG og SV «noe» på olje i budsjettforhandlingene, men kabinettspørsmål er vel uaktuelt? Hva skjedde på klimatoppmøtet COP30 som er relevant for Norge nå?

28. november 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket