Rapport: Klima som finansiell risiko

Klima som finansiell risiko

Hvordan vil klimaendringer og klimapolitikk påvirke økonomien? Den finansielle risikoen er betydelig. Den kan dempes ved hjelp av oppdatert og relevant kunnskap.

Både klimaendringer og klimapolitikk representerer ulike former for risiko. Illustrasjon: Pål Dybwik

Klimatrusselen innebærer at de neste tiårene vil by på store dilemmaer og endringer som både investorer, banker, politikere, ansatte i stat og kommuner, bedrifter og samfunnet for øvrig må forholde seg til.

Forpliktelsene i Paris-avtalen skal omgjøres til praktisk politikk. Vi vet at vi må redusere bruken av fossil energi raskt og i stort omfang om verden skal nå målet om maksimum 1,5–2 graders oppvarming.


Rapporten Klima som finansiell risiko beskriver og drøfter tre ulike typer klimarisiko – fysisk risiko, ansvarsrisiko og overgangsrisiko – og hvordan disse er relevante for Norge.

Rapporten er gitt ut av Norsk klimastiftelse som del av et allmennopplysningsprosjekt støttet av Finansmarkedsfondet. Åpne kunnskapsmøter om emnet ble avholdt i Stavanger (se opptak), Trondheim, Bergen og Oslo (se opptak) i samarbeid med Cicero og Finans Norge.

Med rapporten «Klima som finansiell risiko» ønsker Norsk Klimastiftelse å bidra til å få flere med i det offentlige ordskiftet om valgene vi står overfor. Det er mange risikomomenter. Kunnskap kan bidra til å redusere usikkerhetsfaktorene. Hvordan vil klimapolitikk, energiomstilling, teknologiske fremskritt og selve klimaendringene påvirke økonomien?

Noen eksempler:

  • Hvis du arbeider med utlån i en bank, svarer du ja til en kunde som vi ta opp lån til en tankbåt som skal frakte olje og som er avhengig av god inntjening i minst 20 år for å gå i pluss?
  • Hvis du sitter i styret i et oljeselskap og skal vurdere hvor mye penger som skal investeres i nye prosjekter, kan du da legge til grunn at fremtidig etterspørsel etter olje blir så høy at verden helt sikkert ikke når togradersmålet?
  • Hvis du er stortingspolitiker og skal ta stilling til spørsmål om en storstilt gassutbygging utenfor norskekysten, kan du forutsette at Storbritannia og Tyskland vil bruke like mye gass i 2035 som nå?
  • Hvis du er investor i et selskap innen fossil energi, bør du kreve størst mulig i utbytte til reinvestering annet sted – eller snarere bruke eiermakt til å påvirke selskapet til en rask og kontrollert omstilling til lavutslippssamfunnet?
  • Hvis du sitter i kommunestyret – hvilken kunnskap skal du legge til grunn for å fatte riktige beslutninger som minsker risikoen for dyre, gjentagende skader på grunn av stadig mer ekstremvær og overvann?
  • Når du som stortingsrepresentant eller styremedlem kjenner til de alvorlige konsekvensene av store CO2-utslipp, er du på rett side av kravet til «forsvarlig opptreden» hvis du stemmer for vedtak som gir nye og store utslippskilder som bidrar til at det blir vanskeligere å nå klimamålene? Risikerer du å bli saksøkt av fremtidige ofre for alvorlige klimaendringer?
  • Hvis du forvalter penger som langsiktig investor, er det mest økonomisk risikabelt å investere i fossil energi – som verden må ha mindre av – eller fornybar energi – som verden må ha mer av? Når er rett «timing» for eventuelt å droppe alle fossile investeringer?

De fleste av disse problemstillingene ble luftet på Finans-Norges bærekraftkonferanse i Oslo i vinter.

Denne rapporten tar ikke mål av seg til å svare på alle disse spørsmålene, men å belyse temaer som er relevante for en saklig og konstruktiv diskusjon.

Rapporten er en del av vårt prosjekt Klima som finansiell risiko som vi kunne gå i gang med takket være økonomisk støtte fra Finansmarkedsfondet.   

Abonner på Fem på fredag

Kommentarfeltet er stengt.