Det er i et intervju med Guardian at Christiana Figueres kommer med oppfordringen til verdens største investorer. Hun gjør det foran et møte som holdes i FN i New York onsdag 15. januar i regi av tenketanken Ceres der det både rettes søkelys mot karbonboblen og mot investeringsbehovene i fornybar energi og klimariktig infrastruktur.

Bloomberg New Energy Finance legger også frem sine tall for de globale fornybarinvesteringene i 2013.

Møtet er et ledd i en rekke av initiativ som vil løpe frem mot Paris-toppmøtet neste høst.

Figueres viser til at de årlige investeringene må økes med tregangeren fra dagens nivå for å sikre den takten i den globale energiomstillingen som togradersmålet krever. Fra et nivå på omkring 300 milliarder dollar nå, må investeringstakten økes til omkring 1000 milliarder dollar i året. Dette er ikke i nærheten av hvor man bør være, sier FNs klimasjef til Guardian.

“From where we are to where we need to be, we need to triple, and we need to do that – over the next five to 10 years would be best – but certainly by 2030.”

I intervjuet snakker hun også om risikoen i fossil energi. Investeringene i leting og utvinning av kull, olje og gass er på omkring 600 milliarer dollar, altså det dobbelte av investeringene i klimariktig infrastruktur og fornybar energi.

“Last year, we had $300bn, and in the same year we had double that amount invested in exploration and mining in fossil fuels. So you can see that the ratio is not where it needs to be. We need to be at the opposite ratio.”

Figueres ønsker altså at institusjonelle investorer som pensjonsfond og forsikringsselskaper øker sine investeringer i fornybar energi og grønn infrastruktur.

Jeg skrev en kronikk i Aftenposten i romjulen der målet var å bidra til å sette i gang en debatt om hvordan Norge best kan bidra frem mot det store klimatoppmøtet i Paris i 2015. Jeg pekte på Oljefondets mulige rolle – i tråd med tenkningen Christiana Figueres representerer, og jeg oppfordret både Høyre og Arbeiderpartiet til å gripe denne agendaen. Det er en fordel med bred politisk enighet i et slikt spørsmål.

Fra Ap-hold fikk jeg motbør fordi jeg angrep Jens Stoltenbergs tro på kvotemarkeder som dominerende klimaløsning. Jeg forstår Kjetil Lunds behov for å forsvare Aps innsats på klima- og energifeltet gjennom åtte rødgrønne år, men jeg har ikke fått respons når det gjelder tanken om å la Oljefondet bli en stor grønn investor.

Jeg skal komme grundigere tilbake til Aps klimapolitikk, men partiet har etter mitt syn vist atskillig bedre takter i månedene som har gått siden valget enn tilfellet var da de befolket regjeringskontorene. Jeg tror det er helt nødvendig at partiet nå bruker mer tid og krefter på politikkutvikling innen klima og energi. Bratteli-seminaret denne uken er et uttrykk for at man er i gang. Forslaget om å trekke Oljefondet ut av kull er et godt innspill, men ideen om å la Oljefondet bli en stor investor i fornybar energi og klimariktig infrastruktur har man ikke grepet – ennå.

Høyre bør også ta denne ballen. Erna Solbergs regjering må ha ambisjon om utvikle en internasjonal klimapolitikk som kan sette Norge i førersetet. Solberg bør gripe Christiana Figueres’ oppfordring til store internasjonale investorer om å gå i klimariktig retning.

I Aftenposten-kronikken antydet jeg en modell der Norge stiller seg i spissen for et globalt dugnadsarbeid på det finansielle feltet og i neste omgang øker investeringene fra Oljefondet. Å sikre tilstrekkelig kapital til energiomstillingen er en stor utfordring der flernasjonale finansinstitusjoner, private investorer og pensjonskapital må samarbeide for å utvikle gode ordninger. Det er en slik dugnad Christiana Figueres nå inviterer til.