Norge bevilger milliarder til ren energi tiltenkt de fattigste landene, men bistanden er lite effektiv og målrettet, sa den tidligere Høyre-finansminister og nå riksrevisor Per-Kristian Foss da han i forrige uke la frem Riksrevisjonens rapport om Norges bistand til ren energi. Torsdag 3. juli åpnet statsminister Erna Solberg et solkraftverk i Rwanda som kan komme til å bli en modell for den mer effektive støtten til ren energi i sør som Solberg-regjeringen har annonsert.

Hele 12,26 milliarder kroner har Norge bevilget i bistand til ren energi siden år 2000. Siden Utenriksdepartementet i 2007 lanserte initiativet Ren energi for utvikling, er det bevilget 8,97 mrd. kroner til ren energi-tiltak. Men bistanden har vært lite effektiv, slår Riksrevisjonen fast i sin ferske rapport, og trekker frem flere svakheter: Dårlig planlegging og gjennomføring, svak økonomisk bærekraft hos mottakerne på offentlig side og fremfor alt mangel på gode virkemidler for å utløse private investeringer.

3. juli åpnet statsminister Erna Solberg testproduksjonen på et solkraftverk i Rwanda bygget og finansiert av norske aktører. Rwanda er ett av verdens fattigste land og svært få har tilgang til elektrisitet. Tre norske selskaper er sentrale i realiseringen av prosjektet: Min arbeidsgiver Scatec Solar, Norfund og KLP. Dette vil bli Øst-Afrikas første solpark i kommersiell skala, og vil øke Rwandas produksjonskapasitet med omlag 8 prosent. Kraftverket ligger på eiendommen til et bo- og utdanningsfellesskap for unge som er blitt foreldreløse etter folkemordet for 20 år siden.

– Sterkere medvirkning fra privat sektor og offentlig-privat samarbeid er noe regjeringen legger vekt på i utviklingspolitikken. Energi til alle er samtidig et viktig mål i kampen mot fattigdom, og energien må være billig nok, stabil og ikke minst klimavennlig, sa Solberg da hun åpnet testproduksjonen i Rwanda.

Solkraftverket i Rwanda illustrerer på en god måte både problemene og mulighetene som Riksrevisjonen peker på.

Det første spørsmålet man kan stille er om prosjektet hadde blitt realisert om Norfund ikke fantes. Svaret er trolig ja, men det som er helt sikkert er at uten det gode samarbeidet mellom Scatec Solar og Norfund så ville det ha tatt svært lang tid å få finansiert og bygget anlegget. Her gikk det et år fra undertegning av kraftsalgskontrakten til strøm ble produsert til nettet, og det er svært kort tid, noe som betyr mye i et land med prekær strømmangel.

Den  andre observasjonen er at “bistandselementet” utgjør en forsvinnende liten del av den totale finansieringen på ca 100 millioner kroner. Norfund, KLP og Scatec Solar investerer på kommersielle betingelser, og lånet er ikke subsidiert av långiverne.

På den annen side er det nettopp fraværet av “subsidierte” virkemidler som forklarer hvorfor det nesten ikke finnes privatfinansierte fornybarprosjekter i Afrika nord for Sør-Afrika.

Skal det bli fart i de grønne investeringene i sør, er det som påpekt av Riksrevisjonen nødvendig å utvikle nye virkemidler som kan redusere risikoen og kostnadene for private utviklere. Som foreslått i denne artikkelen, vil et knippe supplerende virkemidler – garantier gjennom GIEK, ansvarlige lån gjennom Norfund, investeringstilskudd gjennom Norad – sammen gi et godt svar på problemene Riksrevisjonen peker på.