EUs energiunion snart på politikernes bord igjen - Energi og Klima

EUs energiunion snart på politikernes bord igjen

EU samler energi- og klimapolitikken i EUs energiunion, og norske politikere må snart ta stilling til styringssystemet i energiunionen. Styringssystemet innebærer ikke suverenitetsavståelse på linje med energiregulatorbyrået ACER, men kan likevel gi ny debatt om Norges forhold til EU på energiområdet når saken kommer til Stortinget.

Styringssystemforordningen vil neppe skape like store bølger som ACER, skriver artikkelforfatteren. Her er det norske flagget heist utenfor EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel.Foto: Norges delegasjon til EU cb

Miljøorganisasjonene omfavner EUs energiunion og styringssystemet, næringslivet er positive, men frykter byråkratiske regler, mens fagbevegelsen er taus. Det er status etter den norske høringen om norsk deltakelse i styringssystemet i EUs energiunion.

EUs energiunion er snart på plass: Klimagassutslipp i kvotepliktig sektor og ikke-kvotepliktig sektor, fornybar energi, energieffektivisering, kraftutveksling og energimarkeder. Alt samles under én paraply. En viktig brikke i energiunionen er styringssystemet, gjerne kalt «governance». Styringssystemet skal sørge for at EU (og EØS) faktisk når målene om 40 prosent kutt i klimagassutslippene, 32 prosent fornybar energi og 32,5 prosent energieffektivisering innen 2030.

Norsk høring om styringen av EUs energiunion

Kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet i EU kom til enighet om styringssystemet i juni 2018, og rett over nyttår sendte regjeringen her hjemme styringssystemforordningen på høring. I samme høringsrunde ble norske aktører bedt om innspill til to av de andre direktivene fra den såkalte «vinterpakken»: Fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.

Styringssystemet ser ut til å ha fått langt mindre oppmerksomhet enn de to sistnevnte, til tross for at styringssystemet er en helt sentral brikke i EUs energiunion.

Positive miljøorganisasjoner

To miljøorganisasjoner har kommet med innspill i denne høringsrunden. Zero er positiv til styringssystemet: «ZERO anser det naturlig å ta forordningen inn i norsk rett og forvaltning, og ser fram til utarbeidelse og innlevering av en slik plan.»

Også WWF er positiv. WWF kommer med en «sterk anbefaling» om å utarbeide en nasjonal energi- og klimaplan. Begge miljøorganisasjonene legger vekt på at dette er planer Norge trenger, for å nå klima- og energimålene frem mot 2030.

Ambivalent næringsliv

Norsk næringsliv har stort sett vært unisont positive til felles europeisk klimapolitikk og norsk klimasamarbeid med EU. Det taler for støtte til norsk deltakelse både i energi- og klimadelen av EUs energiunion. Samtidig er mange næringslivsaktører mindre begeistret for det nye styringssystemet.

Store deler av norsk (og europeisk) næringsliv har nemlig lenge vært skeptiske til at EU legger opp til tre ulike mål på energi- og klimafeltet med egne mål på klima, fornybar og energieffektivisering. Næringslivet har isteden ønsket seg ett klimamål om utslippskutt – og EUs kvotesystem som viktigste virkemiddel for å nå dette målet. De viser til at det samfunnsøkonomisk vil være mer kostnadseffektivt med ett enn med tre ulike mål.

Dette synet gjenspeiles også i høringsuttalelsene. Aktører som NHO og Statkraft legger vekt på at de ønsker bare ett mål i klimapolitikken. Statkraft fremhever at de støtter en enda mer ambisiøs klimapolitikk, men er skeptiske til egne nasjonale mål om fornybar energi og energieffektivisering, fordi dette kan undergrave EUs kvotesystem.

NHO mener at styringssystemet er for byråkratisk, men er positiv til at forordningen legger opp til regionalt samarbeid.

Statnett støtter norsk deltakelse i styringssystemet, og mener det kan bidra til økt aksept for et robust strømnett, til å styrke markedsintegrasjonen i Norden og Europa, samt sikre iverksetting av EUs energi- og klimaregelverk. Statnett viser også til viktigheten av åpenhet, bred deltakelse og regionalt samarbeid både mellom nordiske land og europeiske land for øvrig.

NVE peker på at styringssystemet vil kreve ytterligere koordinering og samarbeid for å bidra til planer og fremdriftsrapportering. Slik underbygger NVE både miljøorganisasjonenes og næringslivets posisjoner. Mens miljøorganisasjonene er positive på grunn av planer og fremdriftsrapportering, er næringslivet i utgangspunktet positive til energiunionen, men skeptisk til for byråkratiske prosedyrer.

Det er verdt å legge merke til at mens tredje energimarkedspakke med liberalisering av det europeiske energimarkedet samlet stor støtte i både norsk og europeisk næringsliv, møtes styringssystemforordningen med noe mer reservasjoner, fordi den er basert på byråkrati og styring fremfor marked.

Fagbevegelsen taus

Det er også interessant å merke seg at fagbevegelsen er taus. LO kommer i denne høringsrunden bare med et innspill til opprinnelsesgarantier, som er endel av fornybardirektivet, men ellers har fagbevegelsen vært stille. Det er imidlertid god grunn til å tro at det er sterke og dessuten sprikende meninger i deler av fagbevegelsen om EUs energiunion og styringssystemet. Fagbevegelsens mangel på deltakelse kan kanskje forklares med den korte høringsfristen, på bare seks uker. Den korte høringsfristen er lagt merke til også i organisasjoner som Energi Norge.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Den korte fristen er uansett uheldig fra et demokratisk ståsted. Det er liten tvil om at det trengs mer og bredere debatt om Norges forhold til EU i energi- og klimaspørsmål.

Det er en utfordring at mange av de kritiske stemmene fra fjorårets ACER-debatt ikke er representert i høringen. Saken kan komme til å vekke mer debatt når styringssystemforordningen etterhvert kommer til politisk behandling i Stortinget.

Styringssystemet inn i EØS-avtalen?

Mange av direktivene og forordningene som til sammen nå utgjør EUs energiunion, har i lang tid omfattet Norge. Både klimakvotedirektivet og fornybardirektivet gjelder for Norge. Regjeringen har også bestemt seg for å akseptere energieffektiviseringsdirektivet. Regjeringen har imidlertid ennå ikke konkludert med om styringssystemet bør inn i EØS-avtalen.

Dermed er det naturlig at det er få av aktørene i høringen som tar stilling til spørsmålet om EØS-relevans. Vindorganisasjonen Norwea mener mye tilsier at styringssystemet bør inn fordi Norge allerede rapporterer på en rekke av de rettsaktene som nå blir lagt inn i EUs energiunion, men åpner for at styringssystemet bare delvis er EØS-relevant. Norsk Industri mener at Norge allerede er så delaktig i europeisk energi- og klimapolitikk at det er naturlig at Norge blir omfattet av styringssystemet.

Handlingsrommet i EØS

Norsk olje og gass viser til at de ikke tar stilling til EØS-relevansen, men at det er viktig med gode koordineringsmekanismer mellom Norge og de viktigste medlemslandene for norsk energieksport, samt viktig å legge til rette for et «bredt nasjonalt handlingsrom».

Også Agder Energi legger til grunn at norske myndigheter fortsatt vil jobbe for å oppnå størst mulig nasjonalt handlingsrom både når det gjelder nye mål og nasjonale energi- og klimaplaner. Også Norsk Industri legger til grunn at handlingsrommet i EØS her tas i bruk. Her er altså kraftbransjen og industrien samlet i kravet om nasjonalt handlingsrom.

Trekkes det i «EU-snora»?

Styringssystemforordningen vil neppe skape like store bølger som ACER. Men det som taler for at ACER-motstanderne trekker i «EU-snora» også her, er at EUs energiunion vekker stor motstand. Det som taler imot, er at styringssystemet ikke innebærer suverenitetsavståelse på linje med energiregulatorbyrået ACER.

Fakta om styringssystemforordningen

  • Innen 1. januar 2020, og deretter hvert tiende år, skal det utarbeides og leveres integrerte nasjonale energi- og klimaplaner – National Energy and Climate Plans (NECP-er).
  • Her skal medlemslandene redegjøre for nasjonale mål, tiltak og virkemidler for å nå målene under de fem dimensjonene i energiunionen. Her skal altså medlemslandene redegjøre for hvordan de skal bidra til å nå EUs fornybar- og energieffektiviseringsmål.
  • Annethvert år skal medlemslandene legge frem fremdriftsrapporter. Basert på disse rapportene skal Kommisjonen vurdere fremdriften i forhold til de fem dimensjonene i EUs energiunion, men også fremdriften mot Paris-avtalen. Kommisjonen kan vedta tiltak på EU-nivå, men også komme med anbefalinger til de enkelte medlemsland.
  • Styringssystemforordningen innebærer sterkere styring fra Kommisjonen. Mer rapportering og sterkere styring fra Brussel skal kompensere for at Kommisjonen ikke fikk gjennomslag for bindende nasjonale mål.

Kilder:

Regjeringen 2019. Høring – (EU) direktivene 2018/2001 (fornybar energi), 2018/2002 (energieffektivisering) og forordning 2018/1999 (styringssystem).

Regjeringen 2017. Styringssystemet for energiunionen.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.