Energiewende: Merkel & co tråkker på bremsen - Energi og Klima

Energiewende: Merkel & co tråkker på bremsen

De store visjonene og entusiasmen er borte. Den tyske storkoalisjonen vil sette ned tempoet i energiomstillingen.

Angela Merkel 15. november 2013 (foto: Michael Panse. Lisens: CC-by-sa)
Angela Merkel 15. november 2013 (foto: Michael Panse. Lisens: CC-by-sa)

Onsdag morgen var koalisjonsavtalen mellom CDU, CSU og SPD klar. Det ordrike dokumentet (185 sider!) som storkoalisjonen skal styre Tyskland etter de neste fire årene, inneholder mange skuffelser for tilhengerne av «die Energiewende«, og må etterlate mange spørsmålstegn også. (Last ned hele koalisjonsavtalen som pdf. Delen om Energiewende begynner på side 49.)

En påminnelse først: Avtalen skal overleve en uravstemning blant SPDs medlemmer før sosialdemokratene går med i Angela Merkels tredje regjering. 14. desember er resultatet av avstemningen klart.

Et av punktene SPD ga seg på i forhandlingene, er kravet om en egen klimalov som skulle lovfeste avkarboniseringen av økonomien i etapper mot 2050. Det er symptomatisk at en slik forpliktelse strykes. Helhetsinntrykket av koalisjonsavtalen er nemlig at Energiewende nå omtales i langt mer defensive og forsiktige ordelag enn før. Borte er visjonene om et stort og ambisiøst prosjekt for grunnleggende omstilling av samfunnet i bærekraftig retning. Det snakkes nå isteden om en «energipolitisk trekant»: Forsyningssikkerhet og akseptable kostnader skal ha like stor vekt som klima- og miljøhensyn.

Energiewende skal være «betalbar» – det skal bremses, flikkes og kuttes på mange områder. Her er hovedpunkter:

  • Langsommere: Utbyggingen av fornybar energi bremses kraftig. Det settes et tak på 40-45 prosent fornybar-andel av kraftproduksjonen i 2025, og 55-60 prosent i 2035. Måloppnåelse, nettutbygging og kostnadsnivå vurderes årlig.
  • Subsidiekutt: Det kuttes i flere av støtteordningene for fornybar energi. En «grunnleggende reform» av loven om støtteordningene (EEG) skal legges fram innen påsken 2014. Satsene for støtte til landbasert vind reduseres.
  • Auksjonsmodell: Fra 2018 (etter neste valg) skal støttesystemet stilles om til en auksjonsmodell, dersom pilotprosjekter i mellomtiden har vist at dette er en mer kostnadseffektiv metode enn dagens innmatingstariffer.
  • Energieffektivisering: Avtalen omtaler dette som den «andre søylen» i Energiewende, men det er få nye tiltak. Et forslag om skattefradrag for effektiviseringstiltak i boliger ble droppet.
  • Kapasitetsmekanisme: Kull- og gasskraftverk vil fortsatt ha en viktig rolle i energisystemet i lang tid. For å sikre nok kapasitet, vil koalisjonen på «mellomlang sikt» vurdere en kapasitetsmekanisme, det vil si en måte å godtgjøre energiselskaper på som holder kull- og gassbasert produksjonskapasitet i reserve.
  • Kvotemarked: Tyskland vil støtte strakstiltaket om å sette til side utslippskvoter i det skrantende europeiske kvotemarkedet, men avtalen slår fast at disse kvotene ikke skal kanselleres permanent. Det er ingen andre konkrete signaler om å styrke kvotemarkedet.
  • Tre målsettinger for Europa: Tyskland vil gå inn for tre målsettinger i EUs klima- og energipolitikk mot 2030 – utslippskutt, fornybar-utbygging og energieffektivisering. Men det står ingenting om nivå på disse målene.
  • Lagring: Spesielt interessant for mange norske aktører er hvordan behovet for lagring av fluktuerende fornybar-kraft skal ordnes. Norge som «grønt batteri» nevnes ikke i avtalen, men det skal satses videre på forskning på ulike lagringsteknologier og -løsninger.

Fra Tysklands etter hvert store fornybar-bransje er reaksjonene preget av skuffelse. Forbundet for fornybar energi (BEE) mener oppbremsingen i fornybar-utbygging betyr at Tysklands mål om 40 prosent kutt i CO2-utslipp i 2020 (i forhold til 1990) ikke vil bli nådd.

«Energiewende, adjø», skriver journalist Marlies Uken i en kommentar i Die Zeits nettutgave. Hun peker på den brede deltakelsen som nøkkel til dynamikken i Energiewende de siste årene, et aspekt vi har tatt opp før her i Energi og Klima. De tusener av bedrifter og millioner av medborgere som har satset på energiomstillingen og investert egne midler i den, fratas nå sikkerheten de trenger for å satse videre, skriver hun. Dessuten er vissheten om at Tyskland er en «klima-champion» nå borte.

Et sitat fra koalisjonsavtalen sier en del om hvilke kompromisser som er inngått underveis. Her sidestilles fornybar energi og det spesielt forurensende brunkullet på en iøynefallende måte:

«Energiewende er en stor sjanse for de nye delstatene (tidligere DDR, min anm.) for (…) produksjon av fornybar energi. Også brunkullet spiller som før en betydningsfull rolle for næringslivsstrukturen.»

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.