11. juni i år vedtok Folketinget en ny klimalov. Et av lovens hovedpunkter er å etablere et uavhengig, faglig basert klimaråd som skal vurdere status for Danmarks oppfyllelse av nasjonale klimamålsetninger og internasjonale klimaforpliktelser. Det skal i tillegg analysere mulige omstillinger og virkemidler, og minst én gang i året skal det offentliggjøre anbefalinger til klima-, energi- og bygningsministeren om klimainnsatsen (se mer om klimarådet nederst i artikkelen).

Tverrfaglig ekspertise

– Concito har i flere år argumentert for at Danmark skal få sitt eget klimaråd. Vi har observert at dette er høyst nødvendig, og har fulgt blant annet engelsk klimapolitikk nøye for å hente inspirasjon. Man kan kanskje si at vi selv utfyller funksjonen til et klimaråd, men vi ser også fordelen ved at det kommer flere aktører på banen, sier Michael Minter, sekretariatsleder i Danmarks grønne tankesmie Concito.

Det danske klimarådet skal bestå av én formann og seks medlemmer som utpekes for en fireårig periode. Medlemmene skal være sammensatt av eksperter med bred ekspertise og høyt klimarelevant faglig nivå. Det ser Minter på som en stor fordel.

– Vi vet ennå ikke hvem som skal sitte i rådet, men det lover i det minste godt at de lover oss tverrfaglig ekspertise. Det trengs alt fra økonomer til geologer for å komme med de effektive løsningene. Den største fordelen med et slikt råd er uavhengigheten. Det gjør at de kan tørre å komme med ubekvemme konklusjoner som politikerne kanskje ikke vil, men trenger å høre om.

Minter tror ikke de danske myndighetene alltid vil følge klimarådets anbefalinger, men han mener heller ikke det er poenget.

– Men jeg tror det er sunt og godt for den danske klimapolitikken om politikerne og myndighetene på visse områder må argumentere for hvorfor de eventuelt ikke velger å følge rådene. Det kan være legitime grunner som at det koster for mye penger eller arbeidsplasser, noe det er stor sannsynlighet for at vil skje. Men det viktige er at argumentene i det minste kommer fram i lyset.

Klimalovens vaktbikkje

Som danske Concito har gjort i Danmark, har Verdens Naturfond (WWF) jobbet lenge for å løfte behovet for en egen klimalov og med den et eget klimaråd i Norge.

– Et klimaråd er klimalovens vaktbikkje og er et viktig element i klimaloven som vi håper å få i Norge. Vi har i dag ikke noe type råd som binder naturvitenskapelige anbefalinger på klimamål sammen med politisk gjennomføring og prioriteringer. Det nærmeste vi kommer er Miljødirektoratet, som i år har laget to rapporter om hva som må til for å nå klimamålene i 2020 og 2050, men siden de er underlagt regjeringen, er de svært forsiktige med å komme med politiske anbefalinger, sier generalsekretær i WWF-Norge Nina Jensen.

Hun forteller at WWF har jobbet med temaet siden 2010 og blant annet har hentet inspirasjon både fra Storbritannia, Finland og nå Danmark.

– Ved å analysere dagens tilstand, der klimautslippene ikke går ned i henhold til klimamålene som er satt, har vi løftet behovet for en klimalov. Vi har jobbet politisk for å få støtte til ideen fra alle politiske partier, spesielt knyttet til valg og klimameldingen. Alle deler av samfunnet er blitt inkludert i jobbingen vår, for å skape allianser og støtte til det vi gjør.

Inviterer til høring

Som Minter er også Jensen opptatt av at et norsk klimaråd skal bestå av uavhengige eksperter fra ulike deler av norsk akademia og samfunnsliv, og ikke politikere eller byråkrater.

– Uavhengigheten og ekspertrollen er viktig fordi rådene som gis skal være i tråd med naturvitenskapelige anbefalinger, og ikke være preget av regjeringens gjennomføringsevne på klimaområdet. Rådgivning og rapportering må til fordi det holder klima oppe på dagsordenen, og gir jevnlig rapportering på klimainnsatsen. Ikke minst vil rapporteringen synliggjøre om klimainnsatsen fra regjeringen er god nok til å nå klimamålene eller ikke, sier Jensen.

Så langt har ikke den norske regjeringen tatt stilling til om den mener en klimalov er hensiktsmessig i Norge, men 3. november inviterte klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til høring om en norsk klimalov, med frist i slutten av januar. Et av de tre spørsmålene hun ønsker svar på er om et uavhengig klimaråd vil være et hensiktsmessig nytt tilskudd til norsk klimapolitikk og hvilken rolle det i så fall bør fylle.

– Politisk har vi god backing, det er nå fem partier på Stortinget som har erklært at de ønsker en klimalov. I tillegg er det en del av en nordisk trend som det er på tide vi håper nå også kommer hit: Danmark innførte sin klimalov i vår, Finland har sin klimalov i prosess i parlamentet for godkjennelse, og i Sverige er dette noe regjeringspartiene har som viktig sak, sier Jensen.

Tine Sundtoft skriver i en e-post til Energi og Klima at nå som mange land har etablert eller er i ferd med å etablere klimalovgivning, er det viktig for regjeringen å få innspill til om en slik lov vil kunne bli et effektivt virkemiddel for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i klimapolitikken.

“Høringen som ble sendt ut betyr at vi ønsker å gå i dialog med næringslivet, miljøorganisasjoner og andre for å få deres synspunkter på om det er behov for en klimalov i Norge. Vi vil invitere til høringsmøte over nyttår og komme tilbake med en endelig vurdering når høringen er ferdig,” skriver Sundtoft.

Etablerer klimaråd uavhengig av klimalov

I Klima- og miljødepartementets budsjettforslag for 2015 står det at det skal etableres et nytt klimaråd i Norge. Sundtoft kan fortelle Energi og Klima at rådet allerede er under etablering.

“Dette rådet skal ha første møte i desember. Rådet heter Klima- og miljøministerens klimaråd og skal ledes av meg. Dette rådet skal gi innspill til utformingen av klimapolitikken. Samtidig har vi, som nevnt, for tiden et høringsnotat på høring der vi ber om innspill til spørsmålet om en eventuell norsk klimalov. Et element i den britiske og danske klimalov-modellen er nettopp et klimaråd og at dette lovfestes. Klima- og miljøministerens klimaråd som nå etableres, etableres uavhengig av spørsmålet om det bør lages en norsk klimalov og hvilket innhold en slik lov i så fall bør ha.”

Ministeren skriver at rådet vil være bredt sammensatt av representanter fra næringsliv, arbeidsliv, miljøorganisasjoner og forskning. Hun understreker at det er viktig at vi har en bred offentlig debatt om klimapolitikken og at rådene som gis vil være offentlige. Det vil være både forskjeller og likheter mellom det danske rådet og klimarådet hun etablerer.

“Som det danske rådet skal Klima- og miljøministerens klimaråd ha i oppgave å gi konkrete råd og innspill til utformingen av klimapolitikken. For Norges del er det viktig at det norske rådet må ha en merverdi i forhold til Miljødirektoratet som har en faglig og rådgivende rolle for klimapolitikken i Norge. Her kan det være noen forskjeller fra det danske rådet som har noe mer faglig utredningsarbeid knyttet til sine oppgaver. Denne regjeringen tar dialog med berørte aktører på alvor, lovfestet eller ei. Klimarådet vil være en av flere arenaer framover for å sikre god dialog om klimapolitikken og den nødvendige omstillingen til lavutslippssamfunnet.”

Nina Jensen i WWF-Norge er kritisk til hvordan klimarådet vil fungere uten en klimalov.

– Poenget til klimarådet er at det skal være vaktbikkja til klimaloven, det skal være ekspertgruppen som følger opp målene i loven. Rådet vil også få sitt mandat og sin tyngde til å stå imot politisk press definert av klimaloven. Derfor må dette være en del av klimaloven og ikke stå utenfor, mener Jensen.

“Det vi gjør må være kunnskapsbasert, og her skal forskerne gi oss grunnlag for politikkutvikling. Jeg har tett dialog med mange aktører i ulike sammenhenger, men har funnet ut at jeg også ønsker et mer permanent forum hvor jeg kan få råd og innspill om hvordan vi skal forsterke klimaforliket og bli et lavutslippssamfunn i 2050,” skriver Sundtoft.

Ap med eget klimapanel

Arbeiderpartiet har allerede opprettet sitt eget klimapanel som skal fungere som et rådgivende organ for partiet i dets klimaarbeid. Panelet består av flere kjente navn, og har som formål å bidra til et oppdatert bilde av klimautfordringene og status i klimapolitikken både nasjonalt og internasjonalt. Det skal også komme med innspill og forslag til politikk som kan fremmes av partiet.

– Det klimapanelet som Arbeiderpartiet har er noe annet enn det de har i Danmark. Vi har invitert en del mennesker til å gi oss gode råd om klimapolitikk og til å bidra til god debatt, forteller stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen i energi- og miljøkomiteen.

Arbeiderpartiets klimapanel skal ikke avgi noen rapport, men gi råd på veien for å gjøre partiets klimapolitikk så god som mulig. Hansen synes det Danmark gjør er veldig spennende, og tror det vil bli interessant å følge utviklingen, men hun er ikke helt overbevist ennå.

– Jeg er usikker på om det er et klimaråd som er løsningen på klimaproblemet. Jeg er opptatt av at land må handle. Uansett, det er spennende det de gjør, og så får vi se om det er ønskelig med noe lignende i Norge.

Nina Jensen i WWF, på sin side, har troen på at Norge vil få både sin egen klimalov og klimaråd, og mener det er nettopp det vi trenger.

– Norge trenger et nytt virkemiddel for å få ned utslippene. Det må ta fatt i overordnede klimamål mot lavutslippsamfunnet, og oversette dette til realpolitikk og strategiske planer for samfunnsutviklingen. Det vi har i dag, har ikke hjulpet for å få utslippene ned nasjonalt, mener generalsekretæren.

Fakta om Danmarks klimaråd

• Vedtatt med Klimaloven i Folketinget 11. juni 2014
• Skal bestå av én formann og seks øvrige medlemmer utpekt for en fireårs periode
• Sammensettes av eksperter med bred ekspertise og høyt klimarelevant faglig nivå
• Skal kunne påbegynne arbeidet fra 1. januar 2015
• Finansieres ved et permanent årlig bidrag i statsbudsjettet på 9 millioner danske kroner
• Skal minst én gang i året fremsende og offentliggjøre anbefalinger til klima-, energi- og bygningsministeren om klimainnsatsen
• Det vil bli etablert et selvstendig sekretariat til å bistå klimarådet

Rådet vil ha følgende funksjoner:

• Vurdere status for Danmarks oppfyllelse av nasjonale klimamålsetninger og internasjonale klimaforpliktelser
• Analysere mulige omstillingsveier mot et lavkarbonsamfunn i 2050 og mulige virkemidler for å oppnå drivhusgassreduksjoner
• Utarbeide anbefalinger om utforming av klimapolitikken, herunder valg av virkemidler og omstillingsveier samt bidrag til den offentlige debatten
• Hensikten er å gi regjeringen et bedre beslutningsgrunnlag for klimapolitikken
• Regjeringen skal beskrive klimarådets anbefalinger og regjeringens posisjon så langt i en årlig klimapolitisk redegjørelse til Folketinget

p