Årets nyord er «flexible coal»

Norske gasskraftentusiaster må innse at gasskraftens fleksible fordel nå er innhentet av kullbransjen.

5 kommentarer
Kullkraftverkene i Tyskland har blitt mye mer fleksible – og kan skrus opp og ned i takt med sol og vind, skriver artikkelforfatteren. (Foto: RWE)

Mange av oss som har en litt mer enn gjennomsnittlig interesse for klima og energi har fulgt det tyske Energiewende med interesse. Etter læreboka vi fikk utdelt på nittitallet skulle Tysklands omfattende utbygging av fornybar energi bety at de trengte masse gasskraft for å regulere kraftproduksjonen opp og ned, ettersom sola skinner og vinden blåser. Men slik gikk det ikke.

I steden for å få mer gasskraft, så ble det mindre bruk av disse kraftverkene. Selv om gasskraftproduksjonen økte litt i 2016, er vi fortsatt langt unna toppåret 2008, og da hadde Tyskland knapt bygget noen solkraftverk og vindmøller. Den ene grunnen til dette er økonomisk. Siden EUs kvotesystem ikke virker, har det blitt nesten gratis å slippe ut CO2, og det gjør at kullkraftverkene kan konkurrere med gass.

Den andre grunnen er teknisk. Tyske ingeniører har tuklet med kullkraftverkene. De er ikke lenger produsenter av «baseload», som må gå jevnt og trutt døgnet rundt. Det er kullet som regulerer det tyske kraftsystemet, det er kullet som kjører på med mer produksjon når det trengs, eller skrur ned når det er nødvending. Ombygde kullkraftverk er minst like fleksible som gasskraft.

KRAFTPRODUKSJON i TYSKLAND: Grafen viser kraftproduksjon i Tyskland i uke 11 2017. Merk hvordan elvekraftverk, biomasse, atomkraft ligger helt flatt i bånn. Lignitt (brunkull) ligger også flatt. Det er det vanlige steinkullet (vanlig kull) i det sorte båndet som skrus opp og ned, ettersom forbruket og tilgangen på sol- og vindkraft varierer. Merk at det oransje båndet som viser gasskraft også ligger nesten helt stabilt. Vind (gråblå) og sol (gul) på toppen.energy-charts.decb

På et seminar i regi av Agora Energiewende i forbindelse med Berlin Energy Transition Dialogue i mars kunne den danske Energistyrelsen stolt fortelle at danske kullkraftverk kan reguleres fra 10-100 prosent effekt, uten at det går nevneverdig ut over effektiviteten. De beste kraftverkene kan øke produksjonen med 6 prosent i minuttet. Som Energistyrelsen stolt sa det: Sol- og vindkraft er «the backbone» i det danske kraftsystemet, mens kullkraften er regulator. På denne måten kan danskene som tyskerne få på plass stadig mer fornybart. Samtidig kutter de klimagassutslippene fra kullkraftverkene. I stedet for at de går på full maskin hele tida, fyller de nå inn med kraft når det er for lite fornybart. Jo mer fornybart som bygges ut, jo mindre går kraftverket i løpet av året.

Dette er ikke bare noe som skjer i Nord-Europa. Danske myndigheter startet i 2016 et stort samarbeid med Kina for å bidra til å bygge om deres kullkraftverkflåte til «fleksible kullkraftverk». På den måten tenker man seg at Kina kan få plass til stadig mer fornybart i kraftsystemet. Fornybart blir «baseload», kull blir støttekraft.

Er dette gode eller dårlige nyheter for klimaet? Det er ihvertfall dårlig nytt for norske gasskraftentusiaster som må innse at gasskraftens fleksible fordel nå er innhentet av kullbransjen. Om man bygger nye fleksible kullkraftverk i stedet for gasskraft er det også veldig, veldig dårlig nytt for klimaet, og for klodens luftkvalitet. Men om man bygger om eksisterende kullkraftverk til fleksible er ikke regnestykket så enkelt. Når de rigide kullkraftverkene blir fleksible, ja da muliggjør de utbygging av mye mer fornybar energi, for man kan skru ned på effekten hver gang det er mye vind og sol, og skru opp igjen når det er lite. Og dermed synker CO2-utslippene. Dessuten får kullkraftbransjen en exit-strategi. Rigide kullkraftverk er «sunk cost», når det først er bygget koster det ikke så mye å produsere. Fremfor at disse kraftverkene blir stående på full guffe og spy ut CO2, kan de bygges om til å kunne bli et verktøy som fremskynder fornybar utbygging, samtidig som utslippene reduseres i takt med fornybarutbyggingen.

Med andre ord, gasskraft som bro til fornybarsamfunnet er ikke gitt rent teknisk. Om nye gasskraftverk kan bidra til reduserte klimagassutslipp vil avhenge av flere faktorer. Å bygge nye regulerbare gasskraftverk i land som fortsatt har rigide, regulerbare kullkraftverk vil fort gi økte utslipp.

Bli abonnent!

5 kommentarer

  1. Harald von Heyden

    Du glemmer desverre å nevne Demand Response som et mye enklere, billigere og renere tiltak for å flexibilisere kraftsystemet og raskt muligjøre utbygging av ny fornybar. Her trengs kun regulatoriske endringer, så kan man fort levere ivertfall 10-20 GW industriell Flex, bare I Tyskland.

    Svar
    • Einar Wilhelmsen

      Hei. Demand response er en utappet ressurs, Men denne artikkelen handlet om kullkraftens svar på fornybarutfordringen. Mer kunnskap om dette er spennende
      :

      Svar
      • Harald von Heyden

        Hei Einar,
        Enig I at min kommentar ikke treffer helt, for, som du påpeker, så handler din artikkel om Kull vs. Gass Flex. Du skal ha kudos for at du påviser en effekt som ikke er så kjennt, selv ikke I bransjen, nemlig at kullkraftverkene brukes I fleksibilitetsøyemed, og dermed utkonkurrerer Gass, (og andre miljøvennlige alternativer) også der. Jeg er på ingen måte objektiv, (da jeg selv jobber med Demand Response), men vill allikevel få si at du på en måte presenterer leseren for det som vel innen retorikken kalles et «False dilemma» (https://en.wikipedia.org/wiki/False_dilemma), siden du gir inntrykk av det er enten Gass eller Kull som kan løse problemet med Flex. Mitt anliggende er at det er mange andre og bedre alternativer. En annerkjennt analytiker I bransjen, Joachim Jærnes i Nena, utalte nylig på en konferanse at han nå ser potensialet for 10GW Demand Response I Tyskland. Et av selskapene jeg jobber for, Entelios AG, forvalter en portefølje på over 1 GW industriell forbruker fleksibilitet I Tyskland p.t.
        En av problem vi har der, er at prisene på de kortsiktige fleksibilitetsmarkedene (primær,sekundær,tertiær), fortiden er kunstig lave fordi, som du påpeker, kullkraft er med også der, til meget lave priser. De bryr seg ikke om at turbinene deres blir kjørt hardt, fordi de regner med at de snart blir lagt ned. EU forsøker å komme problemet til livs, ved å sette utslippskrav til hvem som får være med I kapasitetsmarkedene, noe desverre ikke Tyskland ser ut til å ønske å implementere med det første. Dersom prisene på disse markedene hadde vært høyere, hadde det vært mye lettere å motivere industrien til å bedrive Demand Response. Derfor er fleksibiliseringen av kull udelt negativt.Utenom Gass så finnes det rene alternativer (Demand Response, Batterier, Fleksibel Vindkraft, Pumpekraftverk, Kompressed Air, etc,) som er klare til å løse store deler av problemet, men de blir forsinket/forhindret av fleksibelt kull.

        Svar
        • Einar Wilhelmsen

          Har først og fremst tenkt at fleksible kullkraftverk neo som skjer, og verd å være klar over. Det et mange måte å balansere nettet på, det har du helt rett i. Forbrukerfleksibiltet er en stor ressurs som er underkommunisert- det er jeg også enig i. Hele diskusjonen om innregulering av mer fornybar trenger egentlig mer fokus.

          Svar
  2. Robert Martinez

    Sleng inn litt biokull (co-firing) så kommer fleksibel kullkraftverk enda bedre ut i sammenligning med gass, særlig hvis man bruke utslippsfaktorer som inkluderer alle metanlekkasjene fra brønn til brenner. Nye infrastruktur og kraftverk for gass vil uansett ta noen år før de utligner klimabelastning fra materialer og konstruksjon. Sist, men sjeldent nevnt, er den lille klimagevinsten fra gjenbruk av avfallsprodukter fra kullforbrenning; coal ash betyr mindre energibruk i produksjon av betong

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima