USA ut av Paris-avtalen: Fra globalt lederskap til isolert taperstat
Donald Trump ser ut til å ville trekke USA ut av Paris-avtalen – mot råd fra alt som kan krype og gå av skikkelige folk i politikk, sivilsamfunn og næringsliv over hele verden.
(Denne bloggen er oppdatert etter Donald Trumps kunngjøring om at USA forlater Paris-avtalen torsdag kveld).
Det ville vært en stor fordel om USA forble i Paris-avtalen. Men Donald Trump ville ikke høre på andre argumenter enn det nasjonalistiske og reaksjonære oppkoket Steve Bannon hadde satt sammen og som presidenten leste med innlevelse. Ideen om at stater kan oppnå fremskritt til alles fordel ved å samarbeide står diametralt motsatt til isolasjonismen Trump står for. Hvis noe er bra Europa eller Kina, må det være tilsvarende dårlig for Amerika.
Trump viste til at Paris-avtalen var en BAD deal som ville ramme amerikanske jobber og næringsliv. Det grønne klimafondet koster skattepenger og energiomstillingen betyr nedgang for industri og høyere kostnader for folk flest. Andre land slipper unna, mens Amerika må betale. USA er et offer.
Det er dette narrativet Trump bygger utenrikspolitikken sin på. Med en slik logikk, er det logisk å droppe ut av Paris-avtalen.
Det skjer mot råd fra europeiske og kinesiske ledere, FNs generalsekretær, Paven, det ansvarlige næringslivet i Amerika og viktige personer i egen administrasjon og parti. Men Trump lot altså en liten krets klimafornektere, Steve Bannons ytterliggående høyre - og den mest lurvete delen av amerikansk fossilindustri avgjøre sakens skjebne. Trumps kjernevelgere blir kanskje fornøyd.
Så er spørsmålet hva konsekvensene blir. Det er synsingens arena. Her er mine vurderinger i noen punkter.
- Mindre makt hos USA. Det er altfor tidlig å si noe sikkert, men det kan være at utgangen fra Paris-avtalen blir stående som et symbol på et sammenbrudd i en orden der USA har hatt en ledende global rolle. Amerika går fra lederskap til isolasjon. Klima- og klimapolitikk er så definerende i vår tid at det vil ha en stor nedside å stille seg på sidelinjen, men amerikanerne har altså valgt seg en president som enten ikke forstår, eller som ignorerer, slike sammenhenger. Reaksjonene fra politikere i Europa torsdag kveld var ganske sterke, Emmanuel Macron og Angela Merkel beklaget USAs utgang i klare ordelag. Det kom beklagende kommentarer fra alle kanter. Macron gjorde det klart at han ikke vil reforhandle noen avtale med sikte på å gjøre den mindre ambisiøs. Han vil åpenbart bruke rommet USA har forlatt til å ta lederskap - sammen med Tyskland og andre konstruktive partnere.
- Mer dårlig nytt. Klima- og energiomstillingen er en gigantisk global snuoperasjon som berører en rekke tilstøtende felt: handel, bistand, sikkerhet – alle de «store sakene» er sammenvevet. USAs tyngde på kjøttvekten gjør at landet er viktig. Det kan være at EU, Kina og India sammen eller hver for seg kan utnytte tomrommet, men vi vet ikke. Uansett blir usikkerheten større. Der klimaet trenger en bedre organisert verden, går vi motsatt vei. Konfliktpotensialet er stort.
