Sol, vind, elbiler og batterier i rute mot klimamål – ellers går det for smått og sakte

Utrullingen av solenergi, landbasert vind, energilagring og elbiler holder tempoet som er nødvendig for å nå togradersmålet. Andre teknologier er på etterskudd, viser ny IEA-rapport.

2 kommentarer
Illustrasjonen er hentet fra IEA-rapporten «Tracking Clean Energy Progress» som måler utviklingen i viktige sektorer mot tempoet som er nødvendig for å nå et togradersmål.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har nå lagt frem 2017-versjonen av rapporten «Tracking Clean Energy Progress». Den er en gjennomgang av hvordan det står til med tempoet i energi- og klimaomstillingen i ulike sektorer, og gir veldig mye nyttig informasjon.

Mens sol, landbasert vind, elbiler og energilagring scorer bra, havner for eksempel avansert biodrivstoff og karbonfangst og -lagring i den helt andre enden av skalaen.

Ved hjelp av fargekoder beskriver rapporten situasjonen på ulke områder. Bare tre av de 26 områdene scorer grønt, noe som indikerer at utviklingen går raskt nok til at de i 2025 leverer i tråd med nivået togradersmålet krever. 15 er i den gule sonen, som betyr at det skjer fremgang, men ikke raskt nok. Åtte er i rødt, der går det altfor sakte. IEA-rapporten har også en interaktiv side der man kan få nøkkelinformasjon om de enkelte sektorene ved hjelp av et tastetrykk.

Utviklingen måles mot IEAs tograderscenario og den vekten ulike teknologier er tillagt i disse analysene. Et slikt scenario kan selvsagt settes sammen på ulike måter, men gir uansett mye informasjon om den enormt omfattende endringen som er nødvendig for å nå klimamålene. Hvis en teknologi, for eksempel karbonfangst og -lagring, skulle levere mindre utslippsreduksjoner enn indikert, må en annen teknologi, for eksempel solenergi, levere mer.

I grønn sone

Det er bare landbasert vindkraft, solenergi, energilagring/batterier og elbiler som holder det påkrevede tempoet. At det er god fremgang i disse sektorene er svært oppløftende. For det første er det rundt fornybar kraftproduksjon – sol og vind – at de fleste land i verden kan bygge et nytt og klimariktig energisystem. For det andre kan både landbasert vindkraft og solenergi bygges ut raskt, ledetidene er mye kortere enn i all slags fossil kraftproduksjon og i vannkraft og offshore vind. For det tredje er fremgang i energilagring i batterier avgjørende for å sikre at sol og vind kan levere strøm døgnet rundt, og utviklingen av batterier er uløselig knyttet til elektrifisering av transportsektoren, både til lands og til vanns. Rask overgang til en elektrifisert transportsektor som drives på fornybar energi er nødvendig for å nå klimamålene.

Det er altså nøkkelsektorene i energiomstillingen som leverer i tråd med «skjemaet» togradersmålet krever. At de kan bygges ut raskt, er viktig. Det betyr at de kan levere både på tempo og skala, noe som begge deler er avgjørende for å møte klimatrusselen.

Utfordringene for sol og vind er ifølge IEA å sikre at utbyggingen må skje på en måte som tjener energisystemet som helhet. Når det gjelder elbiler, anbefaler IEA incentiver for å få flere til å kjøpe elbil, sammen med utbygging av ladeinfrastruktur. Batterilagring kan ifølge IEA stimuleres ved at det blir tydeligere hvordan batterier kan gjøre nytte for seg i energisystemene.

I gul sone

Innen fornybar energi, havner både offshore vind og vannkraft i kategorien der det skjer en del bra, men ikke raskt nok. Veksten må opp både i offshore vind og i vannkraft for å holde tritt med tempoet togradersmålet krever. Kostnadsreduksjoner vil være nøkkelen for å få opp farten i offshore vind, mener IEA. For vannkraften pekes det på endringer i markedsdesign som gjør det lettere å vise verdien fleksibel vannkraft har for kraftsystemene.

En rekke industrisektorer havner også i den gule sonen. Treforedling, stål og jern, aluminium, sement og kjemisk industri opplever alle fremgang, men altså ikke i rask nok takt. Anbefalingene handler om å få ned klimaavtrykket i produksjonen, finne alternativer der det er hensiktsmessig, og sørge for gjenbruk der det er mulig.

Også kjernekraft og gasskraft befinner seg i dette feltet. Skal kjernekraft levere i tråd med togradersmålet, må farten i utbyggingen dobles mot takten i 2016. Gasskraft må ifølge IEA støttes gjennom CO2-prising og andre tiltak som styrker gassens konkurranseevne mot kull.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

I transportsektoren er det gult – det går for smått – når det gjelder utviklingen av energieffektive kjøretøyer. Dette gjelder både personbiler og lastebiler, og det gjelder i flytrafikken. Strengere standarder, skatter og reguleringer, kan bidra til bedring – i følge IEA.

Når det gjelder elektriske apparater og belysning, pekes det på fremgang når det gjelder effektivitet, for eksempel gjennom LED-lys. Men generelt går det for sakte. IEA anbefaler land å få til raskere endringer ved å økte energieffektiviteten særlig innen utstyr for kjøling.

I rød sone

Dette er teknologiene som er «off track» – altså der det er altfor lite fremgang målt mot kravene togradersmålet stiller. I denne kategorien trengs det ifølge IEA betydelig forsterket innsats for å få saker og ting på et bedre spor. Tre sektorer med stor betydning for Norge, befinner seg i den røde sonen: internasjonal skipsfart, avansert biodrivstoff – og karbonfangst og -lagring (CCS).

Kullkraft er også i rød sone. Det kanskje mest avgjørende grepet på kort sikt er å få ned kullforbruket. For å klare et «skjema» i takt med klimamålene, må utslippene fra kullkraftproduksjon falle med 3 prosent i gjennomsnitt frem til 2025. Det bygges stadig nye kullkraftverk i en del land, og dette gjør utfordringene større. I 2015 og 2016 viser beregninger at kullkraftproduksjonen falt noe, men det er store regionale variasjoner. IEAs anbefaling er å iverksette nasjonale planer og politikk som stopper byggingen av kullkraft som ikke bruker den nyeste teknologien.

Karbonfangst og -lagring har ikke på langt nær utviklet seg i det tempoet som IEA har forutsatt. I 2025 må det årlig lagres 400 millioner tonn CO2 hvis denne teknologien skal kunne holde tritt med rollen den er tiltenkt i IEAs tograderscenario. De 17 CCS-prosjektene som er oppe og går i verden i dag, lagrer samlet 30 millioner tonn på årsbasis. IEA anbefaler å styrke både private og offentlige investeringer i store CCS-prosjekter, også når det gjelder transport og lagring.

Produksjonen av avansert biodrivstoff må vokse i voldsomt tempo – dagens produksjonsvolumer må øke med 25-gangeren – i årene frem til 2025 hvis avansert biodrivstoff skal levere i tråd med IEAs tograderscenario. Rask kommersialisering i perioden 2020-25 er nødvendig for å nå dette målet, og IEA anbefaler politikk som støtter utviklingen av avansert biodrivstoff; mandater, reguleringer – og tiltak som reduserer risikoen for de som skal investere i fabrikker.

Internasjonal skipsfart er også et område der det går altfor tregt, regler som reduserer utslippene fra skip er et tiltak som anbefales, likeledes krav fra havnebyer om utslippsnivå, og innføring av CO2-prising.

Også innen fornybar energi er det noen områder som henger etter. Bioenergi (til kraft/varme), konsentrert solenergi (CSP), bølge- og tidevannskraft samt geotermisk energi er alle sektorer der utviklingen ikke går i rask nok takt.

En stor sektor med betydelig potensial for klimagassreduksjon er fornybar varme. Her er potensialet stort, både når det gjelder bioenergi, bruk av solenergi til oppvarming, geotermisk varme osv. Dette er et felt hvor gode muligheter til CO2-besparelse i liten grad er utnyttet, ifølge IEA. Anbefalingen er at regjeringer setter mål og utviklinger strategier for avkarbonisering av varmeleveransene. Energiforbruket i bygninger må også bli langt mer effektivt for å holde tritt med togradersscenarioet.

Teknologi og marked

En forsøksvis oppsummering av funnene i denne IEA-rapporten viser at det trengs både forsterket politikk og videre teknologiutvikling for å oppnå utslippskutt i den størrelsesorden som er nødvendig. Mer bruk av CO2-prising vil gjøre det enklere å få ned utslippene fra kullkraft og for eksempel i shipping og luftfart. Men CO2-prising er ingen hokuspokus-løsning. Å utvikle markeder for eksempel for fornybar varmeproduksjon, krever beslutninger og tiltak på lokalt nivå – sammen med reguleringer.

Bredden i løsninger og teknologier rapporten viser til, er også et signal om at dyptgripende endringer i nesten alle samfunnssektorer er nødvendig for å kutte klimautslippene raskt nok.

Et viktig fellestrekk ved to potensielt viktige teknologier som ligger i den røde sonen, karbonfangst og -lagring og avansert biodrivstoff, er at det trengs store investeringer i kompliserte fabrikkanlegg for å få opp volum av betydning. Omfattende politisk virkemiddelbruk og subsidier er nødvendig for å få slike anlegg realisert. Planleggings- og byggetidene er lange, og anleggene må drives i mange år, for å nedbetale investeringene. Få private aktører ser ut til å være villige til bære denne risikoen.

Det viktigste lyspunktet i rapporten ligger i teknologiene som har fått grønt stempel. Vind, sol, batterier og elbiler er dessuten teknologier som kan skaleres raskt, og sånn sett lettere «overoppfylle» sin rolle i energiomstillingen enn sektorer som er en tyngre materie å snu.

Bli abonnent!

2 kommentarer

  1. Inge Bakke

    Er litt overasket over at kull er med i oversikten, men ikke olje og gass.

    Svar
  2. Gunnar Kvåle

    Gunnar Kvåle

    Takk for grundig gjennomgang, Anders! Funnene er vel omtrent som man kunne forvente. Som kommentaren over, slår det også meg at det synes som om status for nedtrapping av olje- og gass ikke er med? Utslipp fra flytrafikk er heller ikke nevnt, men ville vel ha havnet i rød sone? Har IEA nevnt det?
    Ellers er vel klimavirkningen en så sterk satsing på biodrivstoff, om anbefalingene fra IEA følges opp, nokså usikker. Det er meget vanskelig å skaffe til veie så store mengder klimanøytralt biodrivstoff som det her er snakk om. En ikke liten del av biodrivstoff som i dag telles som klimanøytralt (og som vel regnes for «avansert») er vist å ha en klimavirkning som er verre en fortsatt bruk av fossilt i mange 10-år framover.

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima