Oljelobby på subsidiejakt i klimakamuflasje

Oljelobbyen går på subsidiejakt i klimakamuflasje. Nå må politikerne holde tunga rett i munnen og stå imot presset fra Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og hans medspillere i Rederiforbundet, LO og NHO.

1 kommentar
Statsminister Erna Solberg bør stå i mot når oljelobbyen nå ber om statlige milliarder til energieffektiviseringstiltak med null klimaeffekt.
Statsminister Erna Solberg bør stå i mot når oljelobbyen nå ber om statlige milliarder til energieffektiviseringstiltak med null klimaeffekt.Foto: Kilian Munch, Norsk olje og gass cba

Samarbeidsforumet KonKraft la i Arendal onsdag frem et veikart for lavere utslipp i petroleumssektoren. Ifølge NTB ber Schjøtt-Pedersen staten om5,5 milliarder kroner over en tiårsperiode, mens totalkostnadene på prosjektene blir 11 milliarder, ifølge direktør for klima og miljø i Norsk Olje og Gass, Hildegunn T. Blindheim.

Dette skal gi en årlig reduksjon på 2,5 millioner tonn CO2 i 2030 – eller tiltak som «tilsvarer utslipp fra 7 av 10 biler på norske veier».

I møte med oljelobbyen er det viktig at politikerne i regjering og Storting holder fast ved noen viktige prinsipper i klimapolitikken – særlig knyttet til skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor som Norges «klimamedlemskap» i EU innebærer.

Norge er for alle praktiske formål å regne som EU-medlem på klimapolitikkens område. Det må vi ta innover oss – og det har noen implikasjoner.

For det første betyr det at norske klimakutt innenfor kvotesektoren ikke har noen effekt på europeiske eller globale CO2-utslipp. En million mindre CO2 i utslipp fra norsk oljesektor, betyr at det blir en million tonn «til overs» – som andre kan slippe ut innenfor EUs kvotesystem.

De 2,5 millioner tonnene Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vil spare, har derfor ingen betydning for de globale utslippene. Null. Nada. Det er slik kvotesystemet fungerer.

Transportsektoren, oppvarmingsformål og landbruket står derimot utenfor kvotesystemet. Med avtalen Norge nå gjør med EU, vil også denne delen av klimautslippene langt på vei være regulert fra Brussel, men altså på en annen måte enn i kvotesystemet. Kutt i disse sektorene vil derfor ha virkning på de globale utslippene. Sammenlikningen med utslipp fra veitrafikken som Norsk Olje og Gass opererer med i sin pressemelding er som å likestille epler og pærer.

Todelingen av klimapolitikken «EU-medlemskapet» representerer, gir grunnlag for en mer ryddig klimapolitikk enn vi så langt har hatt. EU-tilpasningen betyr at Norge ikke lenger har noe utslippsmål i kvotesektoren, mens vi i høy grad vil ha utslippsmål utenfor kvotesektoren. Skal dette fungere, er det en forutsetning at virkemiddelbruken tilpasses de ulike sektorenes særtrekk. Vi må alle forholde oss til at klimapolitikken nå ligger i to separate «bokser».

I kvotesektoren er det prisen på CO2-utslipp – klimakvotene – som er virkemidlet som skal utløse utslippsreduksjoner. På toppen av dette er den norske oljesektoren underlagt CO2-avgift, og dette gjør at energieffektiviseringstiltak og klimakutt drives frem – gitt at de er billigere enn kostnadene ved utslipp. Forurenseren betaler. Det kommer penger inn i statskassen.

Dette må være hovedprinsippet i kvotesektoren, enten utslippene skjer i industrien på land eller på sokkelen. KonKraft ønsker å vende dette prinsippet. Nøkkelsetningen i rapporten er denne: «Der kostnadene er høyere enn CO2-prisen, vil virkemiddelapparatet som Enova og NOx-fondet kunne være utløsende.» Dette betyr at skattebetalerne skal finansiere energieffektiviseringstiltak på sokkelen. Forurenseren betales. Det går penger ut av statskassen.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Det kan være gode grunner for å bryte med prinsippet om at kvotepris og avgifter skal være eneste virkemiddel innenfor kvotesektoren. Hvis det handler om teknologi som virkelig kan gi gjennombrudd – som for eksempel Hydros aluminiumspilot på Karmøy – kan det være riktig å bruke statlige penger til støtte. Det kan hende det finnes liknende tiltak i oljesektoren, men nåløyet bør være meget trangt.

Likeledes kan det være fornuftig å støtte kutt i kvotesektoren hvis det handler om å unngå virkelig langvarig innelåsing av CO2-utslipp, som elektrifisering ved nye oljeinstallasjoner som skal stå i 20-30 år. Men statlig finansiering av enkle energieffektiviseringstiltak innenfor kvotesektoren er ren næringsstøtte – subsidier uten noe klimapolitisk effekt hverken før eller siden.

Slik støtte er selvsagt fint for selskapene som får penger fra staten, men gir altså ingen virkning i form av lavere klimautslipp.

Det fordeles årlig mange milliarder statlige kroner gjennom Enova og andre tiltak som mange selskaper selvsagt ønsker å få ta del i. Men i fordelingen av disse pengene må det prioriteres.

Energieffektivisering med teknologisk «hyllevare» innenfor kvotesektoren er et felt som bør nedprioriteres. Pengene bør brukes på kutt i de delene av økonomien som ikke er omfattet av kvotemarkedet, og/eller til teknologier der gjennombrudd kan ha virkelig global betydning.

Dessuten har politikerne et annet virkemiddel til rådighet dersom man ønsker å stimulere til lavere utslipp i oljesektoren og dermed understøtte bransjens ønske om å produsere olje mest mulig rent. Man kan øke CO2-avgiften. Da kommer det mer penger i statskassen, og klimatiltak stimuleres. Parallelt kan man eventuelt redusere andre skatter – og slik gjennomføre det grønne skatteskiftet nesten alle er enige om at vil være en god ting.

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Gunnar Steinsholt

    Som vanlig mye fornuftig fra Bjartnes, men det er altså ikke sånn at EUs kvotemarked fungerer etter hensikten. Å påstå at kutt innen kvotepliktig sektor ikke hjelper er med respekt å melde det reneste tøv. Et tonn kutt betyr at det blir en kvote til på markedet, det betyr ikke at utslippet automatisk øker et annet sted. Et tonn kutt i kvotepliktig sektor betyr et reelt kutt, som kanskje kan føre til at noen unnlater å kutte et tonn en gang om femten år. Bare det å utsette utslipp vil ha en reel klimaeffekt. Det er dessuten lite som tyder på at EU-ETS vil fungere etter hennsikten noensinne.

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima