Olje: Kraftig vekst i etterspørselen

Kullet er klimaets fiende nummer 1. De siste tallene om veksten i oljeforbruket tyder på at det er nødvendig å rette mer skyts mot oljen; klimaets fiende nummer 2.

Etterspørselen etter olje vokser rekordraskt. I 2015 og 2016 vil oljeforbruket øke med nesten 3 millioner fat om dagen, viser tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og Energy Information Administration (EIA) i USA.

IEA regner med en vekst på 1,6 millioner fat om dagen i år og 1,4 millioner fat neste år. EIA er litt mer beskjedne og spår en vekst i forbruket på 1,3 millioner fat om dagen i år og 1,5 millioner fat neste år. Med denne farten vil det globale oljeforbruket i 2016 ifølge EIA være over 95 millioner fat om dagen – opp fra 90,1 millioner fat i 2013.

Veksttakten som nå kan observeres er langt høyere enn vekstratene som tillates i klimascenarier som vil begrense oppvarmingen til to grader, og også betydelig høyere enn i IEAs såkalte hovedscenario – New policy scenario – som leder mot en oppvarming på 3,6 grader. I New policy scenario er gjennomsnittlig vekst i oljeforbruket fra 2013-2040 på 0,5 prosent – noe som leder til et globalt oljeforbruk i 2040 på 103,9 millioner fat om dagen. I IEAs togradersscenario er forbruket i 2040 nede på 71,9 millioner fat.

Hvis veksten som observeres i 2015 og 2016 på omkring 1,5 millioner fat om dagen fortsetter, vil det globale oljeforbruket nå 104 millioner fat om dagen allerede i 2022.

Med klimaøyne er veksttakten man nå ser meget bekymringsfull. Oljeforbruket viser vekst igjen både i USA og i OECD som helhet. De fleste prognoser tilsier at oljeforbruket i OECD vil falle ganske markant i årene fremover, mens forbruket øker noe i andre deler av verden. Dette har også vært trenden de siste årene.

Oljeprisfallet innebærer kraftige investeringsreduksjoner i kostbare oljeprosjekter over hele verden, og svekker oljesektorens økonomi og politiske makt. Fra klimaståsted er dette en gunstig utvikling. Det er heller ingen tegn til at oljeprisfallet rammer utbyggingen av fornybar energi, konkurranseflaten mot vind og sol er svært liten. Men lavere oljepriser stimulerer altså til en vekst i oljeforbruket opp til nivåer som sprenger lavutslippsscenarienes rammer.

Samtidig faller kullprisene til det laveste nivået på mer enn ti år. Kullet er under kraftig press både i USA, Europa og i Kina.

De lave produsentprisene på fossil energi er en forsmak på hva vi har i vente når klimapolitikken strammes til og energiomstillingen skyter ytterligere fart. Lave priser på fossil energi representerer et nytt paradigme som må håndteres politisk gjennom karbonprising – skatter og avgifter som setter en pris på utslipp. Særlig for oljen ser dette ut til å være svært viktig, slik at effektivisering stimuleres og alternativer får større rom til å vokse raskt.