Støttet av Statoil, og formodentlig med stilltiende godkjennelse fra Erna Solberg, gir Lien bokstavelig talt full gass. Også Statoil viser to ansikter. I The Guardian skriver selskapets nye bærekraftsjef, Bjørn Otto Sverdrup, om hvor sterkt selskapet ønsker en sterk global klimaavtale. I Brussel driver Statoil lobby for gassen fra Barentshavet, og beklager seg over politikk som fremmer fornybar energi.

Den etiske siden ved satsingen på olje og gass i Barentshavet handler om det er rett, i meningen moralsk riktig, å satse på leting og utvinning av fossil energi i et tidsperspektiv som strekker seg frem til siste halvdel av århundret.

Den politiske siden handler om det er klokt å binde Norges fremtid til at fossil energi har en så lang tidshorisont. At Norge har to ansikter i klima- og energipolitikken, er godt synlig allerede. Det kommer til å bli mer påtakelig etter hvert som årene går.

Den økonomiske siden er knyttet til den store finansielle risikoen det innebærer å satse store volum statlige penger på at det skal lønne seg å utvinne olje og gass i nord – fra 2030 og fremover. Risikoen for at ressurser man kanskje finner vil bli for dyre å utvinne, er stor. Den blir større jo mer klimapolitikken strammes til og jo raskere energiomstillingen skyter fart.

Så fremtrer et artig paradoks. Tord Lien ønsker investorer til et gassrør som skal knytte Barentshavet til rørsystemet i Norskehavet og Nordsjøen. Under hans forgjenger Ola Borten Moe ble internasjonale gassrør-investorer lurt trill rundt da Olje- og energidepartementet skrudde ned betalingen for frakt av gass etter at Gassled ble solgt til internasjonale pensjonsfond. Denne manøveren vil helt opplagt gjøre det vanskeligere for Lien å få private investorer til å satse penger på et gassrør til nord. Oljelobbyen vil helt sikkert argumentere for at staten skal ta regningen og risikoen.

Norges klimapolitikk har i alle år siktet mot å ivareta petroleumsinteressene, samtidig som man vil være "good guy". Kvotehandel, pengebruk på karbonfangst og regnskogsvern er eksempler. Fremover blir det vanskeligere å fortsette med den doble standarden.