IEA spår oljevekst som sprenger alle klimamål

IEA tror verdens oljeforbruk vil passere 100 millioner fat olje om dagen allerede i 2019 og at veksten vil fortsette på tyvetallet. Slår dette til, sprenges alle klimamål.

1 kommentar
IEAs toppsjef Fatih Birol i vennlig passiar med Statoils Eldar Sætre og tidligere oljeminister Tord Lien under Statoils høstkonferanse i 2015. Denne uken la Birol frem tall som tyder på at verdens oljetørst sprenger alle klimamål (foto: Statoil ASA)

Etter at jeg postet denne bloggen tirsdag 7. mars har jeg blitt gjort oppmerksom på en feilkilde som tilsier at oljetørsten er litt mindre enn «Medium Term Oil Market»-rapporten tilsier. Tallene inkluderer nemlig også biofuel-produksjon, noe tallene som jeg viser til fra World Energy Outlook ikke gjør. Men inkluderes også biofuel i tallene fra World Energy Outlooks New Policy Scenario vil 100 millioner fat om dagen-merket passeres i 2025, mens 100 millioner fat om dagen ifølge IEA-tallene som kom mandag altså vil bli nådd allerede i 2019. Bildet er med andre ord uansett slik jeg skriver i bloggen; Oljeetterspørselen sprenger klimamålene. Hva IEA regner med av biofuel-produksjon i ulike scenarier fremgår av tabellen under.

Det internasjonale energibyrået IEA presenterte mandag 6. mars Oil 2017, «Medium-Term Oil Market Report». Her analyseres viktige trekk på både tilbuds- og etterspørselssiden de nærmeste årene. I pressemeldingen vises det til at oljeetterspørselen vil øke de neste fem årene, passere 100 millioner fat om dagen i 2019 og nå omkring 104 millioner fat om dagen i 2022. Veksten kommer i hovedsak i Asia, syv av ti av de «nye» oljefatene vil bli brukt der. Ifølge IEA vil elbiler bare erstatte begrensede volum olje i 2022.

Veksten i oljeforbruk som IEA spår i den nye analysen sprenger alle klimamål. Hvis de nye IEA-tallene sammenholdes med IEAs analyser i organisasjonens «energibibel» World Energy Outlook (2016-utgaven), fremtrer et dramatisk bilde der oljetørsten er mye større enn i selv det minst klimavennlige scenarioet.

  • I IEAs tograderscenario når aldri den globale etterspørselen et så høyt nivå som 100 millioner fat om dagen. Det forutsettes en «peak» rundt 2020 og et forbruk på 89,9 millioner fat i 2025 som faller til 73,2 millioner fat i 2040.
  • I IEAs «New Policies Scenario» som korresponderer med en temperaturstigning på snaut fire grader, passeres 100 millioner fat-merket rundt 2030 og etterspørselen stiger til 103,5 millioner fat om dagen i 2040. Dette er scenarioet som IEA oppfatter som sitt hovedscenario.
  • I IEAs «Current Policies» som peker mot en oppvarming på fem-seks grader forventes et forbruk på 101,9 millioner fat i 2025 og en videre vekst til 117 millioner fat i 2040.

Se tabellen under, den er hentet fra 2016-utgaven av World Energy Outlook.

Tabellen er hentet fra IEAs World Energy Outlook (2016) og viser oljeetterspørsel i ulike scenarioer. Oljetørsten IEA spår i rapporten som kom mandag denne uken, overstiger selv det mest «oljetørste» scenarioet i 2016-utgaven av World Energy Outlook.

Vekstratene det refereres til i rapporten som kom denne uken, peker altså mot en trend som til og med er høyere enn i «Current Policies»-scenarioet – og da altså vesentlig høyere enn i «New Policies Scenario». Slår IEAs ferskeste spådommer til, vil verden forbruke mer olje allerede i 2022 enn det i fjor høst ble lagt til grunn at vil bli brukt i 2040 – i et scenario som ikke på langt nær samsvarer med Paris-avtalens mål. Dette er en meget urovekkende utvikling.

Denne ukens IEA-rapport ble lagt frem på den store oljekonferansen i Houston. I et intervju under konferansen sa Statoil-sjef Eldar Sætre til Wall Street Journal at det «en dag vil bli en «peak» i oljeetterspørselen. Det er en diskusjon om når det vil skje. På et punkt, vil det bli en minkende forretning».

De siste IEA-tallene tyder på at «peak demand» vil skje på et langt høyere nivå, og sannsynligvis mye senere, enn Paris-avtalens mål tåler. Skal verden ha sjanse til å «ta igjen» togradersmålet, må derfor fallet være mye brattere enn for eksempel IEAs tograderscenario viser. Dette reduserer muligheten for en «ordnet overgang» til lavutslippssamfunnet og øker risikoen både for alvorlige klimaendringer og for en kollaps i fossilindustrien – når endringene først setter inn. IEA beskriver en slik situasjon i 2016-utgaven av World Energy Outlook.

Samtidig viser disse tallene at det virkelig haster med å skalere alle tiltak og teknologier som på en bærekraftig måte kan erstatte olje – i transport, i kraftproduksjon og i petrokjemi.

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Knut Bråtane

    Tankevekkende og alvorlig!
    Det kan være behov for å dra fram noen mer positive elementer i dette bildet.

    1. IEC har tatt feil før. IECs prognose i 2005, for solstrøm i 2014 viste seg å være10-20 ganger for lave!

    2. Energi fra sol og vind har lenge fordoblet seg hvert 3.-5. år. Så vidt jeg kan lese meg til utgjorde de vel 2% i 2016 (Energi – ikke bare strøm). Med en dobling hvert 5 år blir det: 4% i 2021, 8% i 2026, 16% i 2031, 32% i 2036 og 64% i 2041.
    Med en dobling hvert 3. år kommer man til 64% allerede i 2031.
    Katastrofen for fossilbransjen kommer lenge før 64% sol og vind.
    Tidligere kom veksten i en periode da de ikke var økonomisk konkurransedyktige uten subsidier. Nå er de lønnsomme, og at veksten da skulle avta (som IEC fortsatt tror) virker på meg ganske naivt.
    Jeg minner om Nietzches visdomsord: Husk at store endringer kommer på kattepoter!

    3. Kull er fortsatt verdens største energikilde. Det kan virke som at forbruket nådde en topp i 2014, og nå er på rask veg nedover. Hvis økt forbruk av olje og gass kommer av en rask reduksjon av kullforbruket vil det gi betydelig lavere CO2-utslipp.

    4. Klimaskeptikere (deniers) hevder sterkt at solstrålingen kommer til å bli svakere de nærmeste tiårene på grunn av færre solflekker. Det er vel nærmest et halmstrå, men skulle det skje må selvfølgelig den effekten trekkes fra dagens prognoser. Det kan kanskje hjelpe litt. 🙂

    5. Solstrøm skal ikke bare måles i KWt. For tiden skjer det en dramatisk omveltning i fattige land i Afrika og Asia. Hvert år får flere titalls millioner fattige mennesker tilgang til strøm, nok til å lade mobiltelefonen, og til at barna kan gjøre skolearbeid etter mørkets frambrudd! Det er så stort at det er vanskelig å fatte rekkevidden!

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima