2015-utgaven av IEAs World Energy Outlook er ute, og jeg tar i denne bloggen for meg noen hovedpunkter. Til tross for at det er påpekt igjen og igjen at IEA har bommet på veksten i solenergi, fortsetter energifeltets mektigste premissleverandør å presentere tall som tilsier at solmarkedet skal kollapse.

I sitt "sentrale scenario" - New policy scenario - spår IEA at det gjennomsnittlig skal bygges ut snaut 35 GW solenergi hvert år mellom 2015 og 2040. Det forventes altså at markedet skal falle tilbake på samme nivå som det hadde i 2012-13. I 2014 ble det bygget ut omkring 40 GW, og i år tilsier prognosene 50-55 GW totalt. Når man samtidig vet at kostnadene i solenergi vil fortsette å falle, og nye markeder komme til, er det forunderlig at IEA ikke gjør noe med modellene og regnearkene sine.

For de som følger godt med innen fornybar energi, er ikke dette noe problem. Men for aktører som blir påvirket av veksten i solmarkedet, og som tenderer til å stole på IEA, er undervurderingen av solenergien farlig. Mer sol betyr mindre fossil energi. Også i sitt tograders-scenario, ligger IEA lavt på sol. Der er forventningen at solenergimarkedet ikke skal vokse fremover, men bli liggende på omkring 50 GW i året frem til 2040.

I teksten skriver IEA mye vakkert om utviklingen for kostnadene innen solenergi, men det omsettes ikke i tall. Tvert imot fremheves faktorer som kan gjøre det mindre attraktivt å bygge ut solenergi, for eksempel at sol (og vind) ikke kan styre når kraftproduksjonen finner sted.

For Europas vedkommende spør IEA om investeringene i solenergi har passert sin "peak". Tilsvarende spås det for øvrig om gass at EUs gassforbruk aldri vil komme tilbake til toppen i 2010.

IEAs World Energy Outlook har stor prestisje og blir oppfattet som "energibibelen". Det er imidlertid all grunn til å lese dokumentet med kritisk blikk. Carbon Tracker Initiative gjorde nylig en kritisk gjennomgang av energiscenarier som det er verd å se nærmere på.

Generelt er IEAs World Energy Outlook en fortelling om at det skjer et skifte i energisystemene, men at forandringene går altfor sakte i lys av klima. Et viktig måltall for dette, er gjennomsnittlig CO₂-utslipp pr kilowattime i kraftproduksjon. Her faller snittet i New Policy Scenariet fra 670 gram i 2013 til 530 gram i 2040. Det er en endring som ikke på langt nær følger avkarboniseringstakten som er nødvendig for å nå togradersmålet.