Aasta Hansteen mot røde tall

Aasta Hansteen-prosjektet nærmer seg røde tall med gassprisene Statoil oppnådde i første kvartal og på prisnivået som Siv Jensen legger til grunn for 2016 i revidert nasjonalbudsjett.

1 kommentar
Gassfeltet Aasta Hanseen har i følge stortingsproposisjonen en break-even på 1,64 kroner/Sm3. I første kvartal solgte Statoil gassen sin for 1,69 kroner/Sm3. (Illustrasjon: Statoil)
Gassfeltet Aasta Hanseen har i følge stortingsproposisjonen en break-even på 1,64 kroner/Sm3. I første kvartal solgte Statoil gassen sin for 1,69 kroner/Sm3. (Illustrasjon: Statoil)

Gassprisene i Europa er lavere enn på mange år. Dette betyr lavere inntekter for Norge og det betyr at lønnsomheten i det store Aasta Hansteen-prosjektet trues – dersom prisen blir liggende på dagens nivå. Regjeringen legger til grunn at gassprisen vil være 1,7 kroner/Sm3 i år, stigende til 1,8 kroner/Sm3 neste år og være tilbake på 2,0 kroner/Sm3 fra 2018. I nasjonalbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn en pris på 2,0 kroner/Sm3.

Også i Statoils regnskaper kan de lavere gassprisene avleses. Fallende gasspriser i Europa slår inn i Statoils resultater. Den oppnådde salgsprisen i første kvartal 2016 var $5,45/mmbtu – 31 prosent lavere enn i første kvartal 2015 da prisen var $7,88/mmbtu.

Omregnet i «valutaen» som brukes i norske offentlige dokumenter når gasspriser omtales, utgjør $5,45/mmbtu at gassen er betalt med 1,69 kroner per kubikkmeter – ifølge kalkulatoren på Statoils hjemmeside. Gassprisen som oppnås i markedet er i følge Statoils pressetalsmann Morten Eek den som bør brukes for å sammenlikne med tallet som ble benyttet i den såkalte PUDen for Aasta Hansteen.

Gassfeltet Aasta Hansteen i Norskehavet ble vedtatt utbygd i 2013 og skal være klart til produksjon i andre halvdel av 2018. Da Stortinget behandlet planen for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet i 2013, ble det tatt utgangspunkt i en pris på 2,00 kroner per kubikkmeter gass. Dette ville gi feltet brukbar lønnsomhet. Med denne prisen ble nåverdien beregnet til 11,1 milliarder kroner. Balanseprisen – breakeven – var ifølge stortingsproposisjonen 1,64 kroner/Sm3. Med dagens gasspris på ca 1,70/Sm3 er Aasta Hansteen med andre ord skremmende nær røde tall.

Det hjelper heller ikke at prosjektet har blitt dyrere enn opprinnelig planlagt. Statoil varslet i fjor høst at prosjektet har en kostnadssprekk på 9 prosent eller 2,9 milliarder kroner. Forutsetningene for prosjektets lønnsomhet er dermed dårligere enn da utbyggingen ble vedtatt – også uten effektene av lavere gasspriser.

Ifølge stortingsproposisjonen er gasspris den absolutt største usikkerhetsfaktoren med tanke på feltets lønnsomhet. Med en pris 33 prosent lavere enn 2,00 kroner vil nåverdien være -6,6 milliarder 2012-kroner, mens 33 prosent høyere pris vil gi en nåverdi på 28,8 milliarder kroner. Andre endringer – for eksempel knyttet til investeringskostnader – kan ikke gjøre prosjektet ulønnsomt. Men det kan altså varig lavere gasspriser.

Denne illustrasjonen fra Aasta Hansteen-proposisjonen viser hvor sensitivt prosjektet er for endringer i gassprisene. (Kilde: OED)
Denne illustrasjonen fra Aasta Hansteen-proposisjonen viser hvor sensitivt prosjektet er for endringer i gassprisene. (Kilde: OED)

Hvordan gassprisene utvikler seg fremover er høyst usikkert. Generelt er bildet preget av stort tilbud, blant annet fordi kapasiteten i produksjon av flytende naturgass (LNG) er sterkt økende i mange deler av verden. For eksempel har USA begynt å eksportere LNG. Samtidig er gassprisen mer og mer løsrevet fra oljeprisen. Forsterket klimapolitikk gjennom høyere karbonpriser kan på kort sikt bidra til å løfte etterspørselen etter gass versus kull, mens høy karbonpris svekker gassens konkurransekraft mot fornybare kilder.

Utbyggingen av Aasta Hansteen-feltet ble vedtatt i forrige stortingsperiode mens Ola Borten Moe var olje- og energiminister.

Bare Venstre stemte i mot utbyggingen i Stortinget.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Karen Sund

    Karen Sund

    Anders,
    Bra du skriver om gass og priser – lite av dette i norsk debatt og media. Ja, fremtiden er usikker, og akkurat nå er den største usikkerheten hvordan gasseiere vil oppføre seg fremover. Dette er stort sett oljeselskap som også sliter med lavere oljepriser enn de tidligere hadde forventet. FUndamentalt er spørsmålet om det er en syklisk utvikling (som mange ønsker å tro) eller om denne gangen er ulik tidligere svingninger. Etterspørselssiden er mer aktiv innen effektivisering og fornybar enn mange hadde ventet. Når det gjelder gass, og særlig den dyreste gassen å få til markeder, LNG, er det mange som fortsatt produserer og eksporterer selv om prisene har falt til et nivå langt under tidligere publiserte «break even» priser. Hverken USA (som Norge bygget LNG for) eller Japan/Korea trenger den gassen mange forventet, og de selger nå LNG til andre land, særlig Europa og litt Afrika. Hvis det fortsetter slik vil prisen forbli lave lenge. Det kan være bra for både kjøpere og miljø, men spørsmålet er altså hvor lenge vil de oppføre seg slik? Hvem stopper produksjonen og hvem vil fortsette å produsere til lavere priser enn de trenger? I Norge er det staten som er mest eksponert, og skal vi tolke dagens regjering, ser vi ikke mange tegn til lavere produksjon fremover – tvert imot. Det kan være bra for sysselsetting en stund, men dårlig for proveny med sterkt fallende fortjeneste. På den annen side, OM det skal produseres mye gass fra Norge, er det kanskje nå det er nå – et fossilfritt EU i 2050 er kanskje ikke noe vente på for dem. Men, hvis alle tenker slik, både på gass og olje, vil vi se «much lower for much longer»…

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima