Årets viktigste publikasjon – nå på norsk

“One of the most important things in the climate change history”, ifølge Leonardo DiCaprio. Nå foreligger den på norsk.

Når historien skal skrives, tror jeg mange vil trekke frem Laudato Si’, pave Frans’ mye omtalte og kontroversielle encyklika om klima og miljø som den mest innflytelsesrike publikasjonen i 2015. “One of the most important things in the climate change history. Pope Francis’ stance on climate change is inspiring and revolutionary”, uttalte for eksempel Leonardo DiCaprio nylig. I artikkelen “Populær pave – kontroversielt klimaengasjement” går jeg nærmere inn på kontroversene som ble skapt i forbindelse med utgivelsen.

Nå foreligger lærebrevet på norsk i en tiltalende liten bok fra St. Olav forlag. Søster Anne Bente Hadland OP har gjort en meget god jobb med å oversette verket til norsk. I siste utgaven av Kirkebladet St. Olav kan man lese mer om utgivelsen. (Denne bloggen er en bearbeidet utgave av min artikkel i bladet)

Omslaget til den norske utgaven av pave Frans' encyklika (foto: St. Olav forlag).
Omslaget til den norske utgaven av pave Frans’ encyklika (foto: St. Olav forlag).

Under Paris-toppmøtet om klima i desember 2015 ble det tydelig at pavens klimaengasjement hadde utløst viktige krefter. Under opptakten til Paris-møtet ble encyklikaen en «marsjordre» for bevegelsen GCCM, Global Catholic Climate Movement, der også Caritas Norge er medlem. Pave Frans ga grasrotbevegelsen sin aktive støtte. I desember kunne GCCM overlevere en appell med ca 1 million underskrifter til Frankrikes president Hollande og FNs «klimasjef» Christiana Figueres i Paris. Det katolske nettverket var en av de mest innflytelsesrike globale NGO-ene som var aktivt til stede under forhandlingene. Deres viktigste seier var gjennomslaget for at målet om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader ble tatt inn i avtaleteksten. At pave Frans så aktivt og tydelig støttet 1,5 gradersmålet, var trolig utslagsgivende for at flertallet av landene til slutt støttet dette.

Paven evner å sette klima- og miljøutfordringene inn i en «helhetlig økologi»

Selv opplevde jeg også andre eksempler. På et seminar under klimatoppmøtet om oljeselskapenes utvinning ved hjelp av såkalt «fracking», siterte flere av innlederne fra Laudato Si’ for å begrunne sin motstand mot denne miljøfiendtlige metoden. Det ble til og med vist bilder fra lokale motstandsgrupper som ble tauet inn i politibiler mens de leste høyt fra pavebrevet! Dagen etter fulgte jeg en debatt mellom ministre og industriledere om hva den nye klimaavtalen burde inneholde. Minst to ministre og en av industrilederne viste til pave Frans’ lærebrev som en begrunnelse for sine forslag til en mer ambisiøs klimaavtale.

Med sitt lærebrev og engasjement spilte pave Frans en avgjørende rolle for å sette ordskiftet om klima og bærekraft inn i den moralske rammen den hører hjemme, på en måte som troende og ikke-troende over hele verden kan forholde seg til uavhengig av politisk ståsted og detaljkunnskap om temaet. I en tid der etablerte eliter mister oppslutning, er det spesielt viktig at pave Frans – som på kort tid har oppnådd en ruvende troverdighet i store deler av verden – har kastet seg inn i den kontroversielle, men livsviktige kampen for en bærekraftig utvikling.

Det er viktig å lese og drøfte Laudato Si’, av flere grunner. En av dem er at paven evner å sette klima- og miljøutfordringene inn i en «helhetlig økologi» som springer ut av menneskenes særlige ansvar for å ta vare på skaperverket. Frans I, som selv er utdannet kjemiker og har konsultert et stort antall ledende vitenskapsmenn og –kvinner i arbeidet, dokumenterer overbevisende hvordan menneskenes handlinger påvirker klimaet, vannet, det biologiske mangfoldet og matproduksjonen, blant annet. En annen grunn er at Laudato Si’ så tydelig slår fast at det er de fattige, som selv ikke har bidratt til oppvarmingen, som er de første som blir rammet av klimaendringer.

Hjelpeorganisasjonen med utspring i Den katolske kirken, Caritas, jobber med klimautfordringene på lokalt, nasjonalt og globalt nivå, både gjennom aktiv deltakelse i offentlig debatt og gjennom prosjekter knyttet til klimatilpasning. Tørke og flom fører til at flere hundre millioner mennesker sulter. Matvaresikkerhet er et av Caritas Norges hovedsatsingsområder og et felt som er spesielt utsatt for effektene av ulike typer klimaendringer.

Laudato Si’ er en kraftig appell til hver enkelt av oss om å handle, før det er for sent:

«Ta godt vare på skaperverket. Mennesker kan iblant tilgi, men naturen gjør det aldri. Om vi ikke tar vare på miljøet, finnes det ingen annen utvei».

a