Skatter og avgifter har de geniale egenskapene at de kan bidra til å endre adferd hvis de innrettes på riktig vis. Handling og investeringer myndighetene vil ha mer av, kan begunstiges med avgiftsfritak og skattelette. Vil de ha mindre av noe, kan dette gjøres dyrere ved at det samlede trykket av skatter og avgifter økes. Da svenske myndigheter økte avgiftene på forurensende fyringsolje med to kroner, tok det ikke lang tid før all bruk av fossil, forurensende fyringsolje til oppvarming av offentlige og private hus var historie. Da den norske petroleumsindustrien ble påført CO₂-avgifter, var dette et incentiv til å redusere egne utslipp. Avgiftsfritaket for elbiler er et annet eksempel, takket være politikernes målrettede bruk av avgiftsregimet, er Norge blitt et foregangsland innen elektrifisering av transportsektoren.

Bruk av skatter og avgifter som politisk virkemiddel sier altså noe om politikernes prioriteringer og hvilken retning de ønsker å styre forbruk og utvikling.

Da er det rart at regjeringen i årets statsbudsjett tilgodeser oljenæringen med en skattelette på 630 millioner kroner.

Det er ikke konsistent med uttalte mål om få fart på omstillingen til lavutslippsamfunnet, noe statsminister Erna Solberg innledet om blant annet i London forrige måned.

Samtidig med statsbudsjettet for 2016 la regjeringen frem Stortingsmelding 4 (2015-2016) «Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst», også kalt Skattemeldingen. Regjeringen foreslo samtidig å iverksette forslagene fra Skatteutvalget med virkning allerede for budsjettåret 2016.

Oljenæringen i Norge har en egen særskatt på 51 prosent. Det kan høres drøyt ut, men poenget med denne særskatten er at den skal være en betaling til staten Norge fordi oljeselskapene får rett til å forsyne seg av arvesølvet på norsk sokkel og deretter selge oljen videre. Dette arvesølvet tilhører oss alle gjennom staten, og det er gjennom særskatten vi alle får betaling for råvaren. Et annet ord for denne særskatten er grunnrente. Denne petroleums­skatten er en del av kontant­strømmen som sluses rett inn i Oljefondet.

I Skattemeldingen foreslår regjeringen å redusere den såkalte selskapsskatten fra 27 prosent til 25 prosent for 2016. Og når selskapsskatten skal gå ned to prosent foreslår regjeringen å øke særskatten for petroleum med like mye. Særskatten – eller grunnrenten – økes derfor fra 51 prosent til 53 prosent. Samlet marginalskatt for oljesektoren blir som nå – 78 prosent.

Men det norske oljeskattesystemet er også innrettet med et eget skattefradrag på denne grunnrenteskatten. Gjennom den såkalte friinntekten kan oljeselskapene trekke fra 5,5 prosent årlig hvert år i fire år. Friinntekten innebærer i prinsippet at staten sier fra seg skatteinntekter som ellers ville gått rake veien inn i Oljefondet. Formålet med dette gunstige fradraget er å stimulere til aktivitet på norsk sokkel.

Når regjeringen i statsbudsjettet for 2016 øker særskatten, er resultatet at verdien av skattefradraget – friinntekten – blir en god del større. Mer kan trekkes fra når beløpet det skal trekkes fra på øker. I regjeringens pressemelding «Skattelettelser for omstilling og vekst» beskrives skatteletten for petroleumsnæringen slik: -Særskatten for petroleum økes med to prosentenheter når satsen på alminnelig inntekt reduseres fra 27 til 25 prosent. Netto årlig provenytap anslås til 630 millioner kroner påløpt i 2016. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende.

Med rene ord for penga: 630 millioner kroner mindre hvert år til Oljefondet.

Skatterådgiverne i KPMG forklarer det slik for sine kunder: -Ettersom grunnlaget for særskatten er smalere enn for alminnelig inntekt, vil 2 prosent økning i særskatten gi et netto provenytap for staten på ca. 630 millioner kroner i 2016. Det foreslås ikke noen endringer i friinntekten som i dag er 22 prosent (5,5 prosent per år) av utbyggingskostnadene. Effekten blir at friinntekten får en noe høyere verdi for oljeselskapene i 2016.

Da den rødgrønne regjeringen en søndag i mai 2013 overrasket de fleste med å redusere friinntekten for oljeselskapene fra 7,5 prosent til 5,5 – med øyeblikkelig virkning – førte det til ramaskrik fra bransjen, etterfulgt av trusler om lavere aktivitet på sokkelen.

Når regjeringen for statsbudsjettet for 2016 gjør justeringer som gir oljenæringen skatteletter på 630 millioner kroner, sitter næringen forståelig nok stille i båten. Men vi andre må drøfte denne skatteletten.

For i fjorårets Klimabarometer fra TNS Gallup ble folk bedt om å ta stilling til følgende tese om oljeindustrien og skattelette: «Norge vil i 2015 bruke drøyt 20 milliarder kroner på skattelette til oljeindustrien. Regjeringen bør heller bruke disse milliardene på nasjonale klimakutt og grønn omstilling». Godt over 50 prosent av de spurte svarte at de er enige, kun 19 prosent var uenige.

Regjeringens håndsrekning til oljenæringen i budsjettet for 2016 er verken i tråd med folks ønsker eller behovet for energiomstilling og grønt skifte, et skifte regjeringsmedlemmer omtrent daglig tar til orde for.

Før klimatoppmøtet i Paris er det lite kledelig å gi skatteletter til det fossile. Har regjeringen 630 millioner kroner å avse, finnes det flust av gode formål innen forskning og fornybart.