Barentshavet og edruelighet

Hvor lenge kan toppene i politikk og organisasjonsliv skape inntrykk av at vi står overfor et oljeeventyr i Barentshavet?

Denne vinteren har vi vært vitne til en tvilsom opphaussing av hvilke gylne tider Nord-Norge kan forvente seg når bare oljeeventyret i Barentshavet skyter fart. Ord som antagelig er balsam for sjelen for mange. Først og fremst for en hardt prøvet oljeservicenæring, der lederne i lys av fallende oljepriser ser seg nødt til å planlegge for permittering av dyktige og hardt arbeidende ansatte. Og kanskje enda mer for kommunepolitikere som sliter med underskudd og et ektefølt ønske om å kunne yte mer velferd til velgere som krever bedre skole, flere sykehjemsplasser og opprustning av barnevernet. Gode, viktige kommunale tjenester som hadde trengt inntektene ringvirkningene fra et gigantisk oljeeventyr i Barentshavet muligens kunne ha gitt.

Men verken oljeservice eller kommunepolitikere har bruk for scenarier som kan vise seg å være basert på ønsketenkning mer enn realisme. Vi har sett flere slike i vinter:

Først ute var olje- og energiminister Tord Lien. Da han 20. januar i år åpnet for at oljeselskapene kan søke på letelisenser i 54 blokker i Barentshavet, lovet han Nord-Norge en lysere fremtid:

– Ved å starte petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst når vi en milepæl i norsk petroleumsvirksomhet. For første gang siden 1994 skal vi utforske et helt nytt område på norsk sokkel. Dette vil gi unike muligheter for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser, særlig for Nord-Norge, sa Lien.

  • Kontrollspørsmål 1: Med dagens oljepriser, mer og konkurransedyktig fornybar energi og større fokus på klimaet og miljø, er det så sikkert at vi står foran det som olje- og energiministeren karakteriserer som unike muligheter for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser i Nord-Norge?

Samme dag som Tord Liens ord falt, kvitterte NHOs direktør for næringspolitikk, Petter Haas Brubakk, med å gjenta olje- og energiministerens omkvede: – Dette gir store muligheter for fremtidig verdiskaping, ikke minst i Nord-Norge, sa han i en sak på nho.no.

  • Kontrollspørsmål 2: Med dagens oljepriser og mye konkurransedyktig fornybar energi på vei inn i markedet verden over, er det så sikkert at vi står foran det som NHO karakteriserer som store muligheter for fremtidig verdiskaping i Nord-Norge?

Statsminister Erna Solberg var – og er – mer balansert, men på nordområdekonferansen Arctic Frontiers i januar lovet hun mer petroleumsaktivitet i Nord-Norge:

– Olje og gass vil i fremtiden bidra mindre til vår vekst. Men oljealderen er på ingen måte over, og nå flyttes mer petroleumsaktivitet nordover, sa statsministeren.

  • Kontrollspørsmål 3: Med dagens oljepriser og de vi kan forvente oss de neste årene, er det så sikkert at Erna Solberg har rett i at petroleumsaktiviteten blir en viktig bidragsyter til vekst og velstand nordpå?

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre er en mann av vage ord, men på årskonferansen til Norsk olje og gass nå i mars, flagget Støre Arbeiderpartiets standpunkt. – Vi kommer ikke til å ødelegge for næringen som leverer olje og gass mer effektivt og miljøvennlig enn andre, sa Støre, og slo fast at Ap vil åpne Lofoten og Vesterålen for konsekvensutredning.

  • Kontrollspørsmål 4: Kan det også være vel så ødeleggende for en næring når toppolitikere gir inntrykk av at det er en farbar vei å pløye enorme summer i fossile investeringer og bruke de skarpeste hodene til «business as usual», framfor å starte en nødvendig omstilling?

Harald Serck-Hanssen, konserndirektør Storkunder og internasjonal i DNB, maner nå til edruelighet og legger en demper på Klondike-retorikken særlig olje- og energiministeren har holdt seg med.

På The Economists Arctic Summit 2015 i mars, omtalt på E24.no, sier Serck-Hanssen at man har overspilt mange av de forretningsmulighetene som ligger i Arktis. Han mener at de som tror regionen skal bli en ny stor olje- og gassprovins trolig må smøre seg med tålmodighet, om det noensinne skjer.

Det interessante er at Harald Serck-Hanssen trekker inn utviklingen innen fornybar energi og hensynet til klimaet og miljøet som momenter som påvirker gehalten i politikernes varslede oljeeventyr nordpå. Nye usikkerhetsmomenter er hva som skjer på fornybarsiden, samtidig som hensynet til klimaet og miljøet spiller en stadig større rolle, ifølge bank-toppen. Slike momenter er sjelden med i olje- og energiministerens estimater.

Å prøvebore, finne olje og gass, fatte investeringsbeslutninger og til slutt installere utstyr nok for å drive forsvarlig leting etter olje og gass i sårbare strøk, er en langsom og møysommelig prosess. Fra man finner olje til de første dråpene kan utvinnes, selges og inntektsføres, kan det ta opptil 15 år. Siden skal det kostbare maskineriet surre og gå i tiår før en får tilbakebetalt investeringene. Og hvem tør å spå noe om hva oljeprisen er om to og tre tiår?

I stedet for å hausse opp gullalder-stemningen nordpå, bør våre politikere og andre ledere lytte til mange informasjonskilder, inkludert toppfolkene i DNB, den banken i Norge som selv er sterkt eksponert i olje- og gassnæringen som långiver i oljeservice verden over.

Det er ingen god håndsrekning til en oljeservicenæring i helspenn og kommunepolitikere med røde tall i budsjettene, å gi inntrykk av at oljenæringen er på flyttefot nordover for å bidra til økonomisk bonansa og bedre tider. En slik ønskedrøm kan utsette nødvendig omstilling, en omstilling som vil være mindre brutal om en begynner i tide framfor å vente til en har kniven på strupen.