Avhengigheten av olje og gass gjør oss sårbare i urolige tider. Når energiprisene eksploderer, høster autoritære ledere og oljegiganter gevinsten – mens vanlige folk betaler prisen, skriver Greenpeace-leder Halvard Haga Raavand.

Norge trenger mer fornybar kraft, men motstanden mot vindkraft øker i et stadig mer polarisert debattklima. Skal utbyggingen lykkes, må staten og kommunene ta større ansvar for både lokalisering og fordeling av verdier, mener Mikkel Inchley i Natur og Ungdom.

Krav om at energitiltak skal være økonomisk lønnsomme fremstår som ansvarlig politikk. Men når energipolitikk reduseres til et snevert bedriftsøkonomisk regnestykke, øker risikoen for beslutninger som undergraver både forsyningssikkerhet og langsiktig verdiskaping, skriver Venstres Herman Ekle Lund.

Vi er uenige i at studenter er passive mottakere av påvirkning – eller at de «lar seg kjøpe» mot sin vilje. Vår erfaring er det motsatte, skriver Hafslunds HR-direktør Gro Bull-Berg i et svar til to realfagsstudenter som mener studenter lar seg kjøpe av Equinor.

Nordeas eiere kan snart avgjøre om banken skal fortsette å gi lån til selskaper som utvider oljeaktiviteten i Arktis – eller leve opp til sine egne klimamål.

Vi satser bevisst på unge talenter i både Hafslund og Storebrand, svarer Storebrand til to studenter som mener de to selskapene er for dårlige til å rekruttere dem.

Kravet om større åpenhet om hva som brennes i norske avfallsforbrenningsanlegg er forståelig. Samtidig risikerer debatten å overse et grunnleggende poeng: Det som havner i ovnene er i stor grad et resultat av valg som tas lenge før avfallet når anleggene, skriver Jon Iver Bakken i Hafslund Celsio.

Kjære Storebrand og Hafslund! Som realfagsstudenter ved NTNU og UiO ser vi på dere som attraktive framtidige arbeidsgivere. Det er bare ett problem: Dere kunne trengt et rekrutteringskurs hos Equinor.

Hvordan tør Norge å bruke over 30 milliarder i året på å lete etter flere fossile energikilder, spør tidligere forskningsdirektør Einar Svendsen.

Regjeringens drøm om mer olje og gass fra Barentshavet er et risikoprosjekt, skriver prosjektleder Anne Karin Sæther i Norsk klimastiftelse.

Mens de største teknologiselskapene planlegger energiinfrastruktur med kjernekraft, diskuterer vi fortsatt om kjernekraft i det hele tatt skal diskuteres, skriver teknolog Silvija Seres.

Hadde norske politikere de siste ti årene hørt på rådet fra samfunnsøkonomer, er det lite trolig at man hadde klart å få til den omleggingen av bilparken som vi har fått til i Norge, skriver Unni Berge i Norsk elbilforening.

Er det de grønne eller energiminister Terje Aasland (Ap) som utgjør den største trusselen for norsk økonomi og norske arbeidsplasser, spør professor Erling Moxnes.

Nye datasentre bør inngå i integrerte energiklynger. Det er en av flere endringer som må til for å forberede kraftsystemet vårt på veksten i kunstig intelligens og datasentre, skriver teknolog Silvija Seres.

Byggsektoren mangler innsyn i hvilke typer avfall som faktisk brennes i norske forbrenningsanlegg. Det undergraver tilliten til fjernvarme, konkurranse og kunnskapsutvikling, skriver fire forskere og rådgivere.

I disse dager treffer Epstein-filene de involverte med sine usminkete sannheter. På samme måte vil miljøarkivene kunne treffe folk om 50 år, mener arkitekt og professor emeritus Harald N. Røstvik.

Når Sintef-forskerne avviser legitim kritikk med merkelapper som «kirsebærplukking» og «stråmenn», bidrar de ikke til å ta en viktig debatt videre, mener Aled Dilwyn Fisher i Oil Change International.

Sosial aksept blir ofte trekt fram som viktig i omstillingsprosessar der nye teknologiar vert teke i bruk. Men den typiske forståinga av sosial aksept er mangelfull, skriv forskarane Bård T. Haugland og Arild Ohren.