Mens de største teknologiselskapene planlegger energiinfrastruktur med kjernekraft, diskuterer vi fortsatt om kjernekraft i det hele tatt skal diskuteres, skriver teknolog Silvija Seres.

Hadde norske politikere de siste ti årene hørt på rådet fra samfunnsøkonomer, er det lite trolig at man hadde klart å få til den omleggingen av bilparken som vi har fått til i Norge, skriver Unni Berge i Norsk elbilforening.

Er det de grønne eller energiminister Terje Aasland (Ap) som utgjør den største trusselen for norsk økonomi og norske arbeidsplasser, spør professor Erling Moxnes.

Nye datasentre bør inngå i integrerte energiklynger. Det er en av flere endringer som må til for å forberede kraftsystemet vårt på veksten i kunstig intelligens og datasentre, skriver teknolog Silvija Seres.

Byggsektoren mangler innsyn i hvilke typer avfall som faktisk brennes i norske forbrenningsanlegg. Det undergraver tilliten til fjernvarme, konkurranse og kunnskapsutvikling, skriver fire forskere og rådgivere.

I disse dager treffer Epstein-filene de involverte med sine usminkete sannheter. På samme måte vil miljøarkivene kunne treffe folk om 50 år, mener arkitekt og professor emeritus Harald N. Røstvik.

Når Sintef-forskerne avviser legitim kritikk med merkelapper som «kirsebærplukking» og «stråmenn», bidrar de ikke til å ta en viktig debatt videre, mener Aled Dilwyn Fisher i Oil Change International.

Sosial aksept blir ofte trekt fram som viktig i omstillingsprosessar der nye teknologiar vert teke i bruk. Men den typiske forståinga av sosial aksept er mangelfull, skriv forskarane Bård T. Haugland og Arild Ohren.

Dette er en anmodning fra 31 organisasjoner til statsbudsjettet for 2027, hvor vi ber om en styrket satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygninger.

Jeg håpet å kunne gratulere Greenpeace med at de endelig respekterer de internasjonale reglene: «Hver nasjon skal ha ansvar for utslippene på sitt territorium», skriver Tore Killingland i et svar til Andreas Randøy.

Stråmannsargumentasjon og kirsebærplukking om karbonfangst og -lagring (CCS) tar oss ikke videre i den livsviktige innsatsen mot global oppvarming, skriver fire Sintef-medarbeidere i replikk til Aled Fisher.

Høyesterett bør ikke basere seg på «nettoeffekten» av norsk oljeutvinning. Både forskning og rettsavgjørelser peker i motsatt retning: Det er summen av klimagassene som teller, skriver Andreas Randøy i Greenpeace.

Sintef-forskeres forslag om bruk av karbonfangst i avfallssektoren legger til grunn misvisende premisser om utslippskutt, skriver Aled Dilwyn Fisher.

Rapportene til Rystad Energy og Vista Analyse om globale utslipp ved norsk oljeproduksjon har nokså like konklusjoner. Nå er de aktuelle igjen fordi staten har tatt miljøbevegelsens klimasøksmål til Høyesterett, skriver Tore Killingland.

Georg Riekeles uttaler i en sak i Energi og Klima at Norge kan bli EUs «klare førstevalg» når Europas gassbehov faller frem mot 2040. Men fremstillingen blir misvisende når sentrale deler av bakteppet utelates, skriver Paal Frisvold.

Så dette er hvordan et klimamål dør: Til stående applaus. Hva i alle dager har skjedd med norsk miljøbevegelse, spør Mathias Fischer i Initiativ Vest.

Det trengs beredskap når sola og vinden svikter, det kan ta tid og bli dyrt å bygge nok kraftledninger til Europas elektrifisering. Inntil videre bør vi derfor produsere norsk gass, mener Gerard Doorman.

Flere norske byer bør gjøre som Oslo nå gjør på Klemetsrud. Deriblant Trondheim, der hvert fjerde tonn med fossilt CO₂ stammer fra avfallsforbrenning, skriver fire Sintef-medarbeidere.