Krangler om kvoteprisen - Energi og Klima

Krangler om kvoteprisen

Polen forsøker å forhindre strakstiltak i det skrantende europeiske markedet for utslippskvoter.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 1 kommentar

Torsdag sluttet prisen på utslippskvoter i det europeiske markedet (ETS) på 3,42 euro. Prisen må betydelig opp hvis den skal gi insentiver til nye utslippskutt, og en lav kvotepris favoriserer sterkt forurensende kullkraftverk. Derfor diskuterer nå EUs institusjoner et forslag om å holde tilbake 900 millioner kvoter som ellers skulle vært auksjonert på markedet i 2013-15, såkalt backloading (se intervju med EUs klimasjef Jos Delbeke).

Det er ikke avklart om forslaget vil få det nødvendige flertall i Parlamentet og Rådet. Polen står i spissen for motstanden mot forslaget. Storbritannia, Finland og Danmark er blant landene som har signalisert at de er for, skriver Bloomberg. Nøkkellandet Tyskland sitter ennå på gjerdet.

I Parlamentet er tyske Peter Liese saksordfører for backloading-forslaget, som han ønsker å få vedtatt (se faktaside). Den foreløpige tidsplanen er at miljøkomiteen trolig stemmer over forslaget 19. februar, før det så kommer til endelig votering i plenum 15. april. Deretter skal saken opp i Rådet.

I et videointervju med Vieuws.eu argumenterer Liese for at EU bør bli enig om et skjerpet mål om 25 prosent kutt i CO2-utslipp innen 2020. Liese ønsker også at debatten om mål og virkemidler i klima- og energipolitikken etter 2020 skal begynne nå.

Norge støtter backloading, men mener at enda flere kvoter – 1,2 milliarder – burde vært satt til side.

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Avatar

    Geir Vollsæter

    I all enkelhet. Kvotepriser vil for alltid bli volatile og uegnet for svært mange kritiske og kapital intensive klimatiltak som CCS, vindkraft og solkraft. Et godt underlag for min påstand er at alle land i Europa, inkl Norge, måtte implementere andre tiltak som Feed In Tariffer, Grønne Sertifikater og ligendne på tross av at ETS har vært implementert i mange år. Mange vil nok si at dette er grunnet lave kvotepriser mens andre vil si at vi ikke har råd til å vente på at kvoteprisen eventuelt blir høye og stabile nok til at det utløser CCS og andre kritiske tiltak. Paradoksalt nok så vil å høye kvotepriser antagelig ta knekken på en del CO2 intensiv industri som da mest sannsynlig flytter ut av EU og medfører CO2 lekasje mens EUs økonomi miste konkurranserkraft fordi anre land ikke følger etter EU eksempel med ETS

    De som pushet liberalisering av kraftmarkedene og senere ETS fremfor Kost Pluss kraftmarked og CO2 skatt/Co2 intensitets krav påsto og i sin tid at fornybare og nye kraftproduksjon ville komme automatisk ved liberalisering av markedene men det har ikke skjedd. Fornybar energi samt CO2 fangst og lagring er svært kapitalintensive. Siden jo-jo priser i kraftmarkedet og ETS markedet er blitt et faktum så øker risikoen radikalt på inntektssiden i klima og kraft prosjekter. Dette øker og finansierings-kostnadene som igjen underminerer nye prosjekter. Kvotepriser går opp og ned som en grunnet politisk økonomiske problemer i EU. Enkelte land som Polen har svært mye kullkraft i sin nasjonale produksjon og det er ikke rart at de motsetter seg høye kvotepriser eller legger strategier for lave kvotepriser gjennom sin innflytelse i EU. Norge har selvsagt alt å tjene på høye kvote priser etter som det driver kraftprisen opp men ikke driftskostnaden siden Norge har vannkraft.

    Med EU kraftliberalisering tjener kraftprodusentene oftest mer på kraftunderskudd og under investeringer i kraft en overskudd av kraft så er det ikke rart noen jublet over at Grønne Sertifikater ble innført på topper av kvoteregime men de som ikke liker effektoverskudd i Norge (stort sett hele kraftbransjen nå) jobber intensiv for å eksportere krafta slik at de ikke får reduserte inntekter. At regningen sendes til sluttbruer er visst ikke så farlig. Det er ikke så mange ganger i historien at kraftselskaper med grønn portofølje blir subsidiert to ganger for ny kraftproduksjon.

    Min påstand er at kvoteprisen vil forbli lave og volatile all den tid Europas økonomi sliter og så lenge østeuropeiske land er de som får svi mest med høye kvotepriser. Det kan hende jeg tar feil men hvis ETS ikke leverer snart, etter 8 år, så er det på høy tid å se på andre klimareguleriner som levere forutsigbare reduksjoner samt sørger for at windfall profitten som bla kraftselskapene ha fått igjennom EU ETS, enten resirkuleres tilbake til klimatiltak eller refunderes de som har betalt for den.

Kommentarfeltet er stengt.