Hvor offensiv blir EUs nye klimapolitikk?

EU skal hamre ut politikken for 2030: Blir det bare bindende krav til utslippskutt, eller til fornybar-andel også?

EU-kommisjonen la sist uke en såkalt grønnbok om energi- og klimapolitikken mot 2030 ut på høring. Eurokratene skisserer alternativer og stiller spørsmål om hvordan dagens politikk skal følges opp. EU-landene forholder seg i dag til målene for kutt i klimagassutslipp, andel av energibruk fra fornybare kilder og energieffektivisering innen 2020, nylig omtalt her av Erlend Draget. Dessuten har EU lagt fram veikart mot et lavkarbonsamfunn i 2050.

Kommisjonen tar i høringsdokumentet ikke klar stilling til alternativene. Det er stor uenighet blant landene om både mål og virkemidler, så Kommisjonen må navigere i vanskelig farvann. Det er ikke lett å si i dag hva det blir mulig å få flertall for i Rådet og Parlamentet.

Valg mellom to alternativer

I realiteten står valget mellom to alternativer, mener forskerne Oliver Geden og Brigitte Knopf ved tankesmien Stiftung Wissenschaft und Politik i Berlin. Enten nøyer EU seg med et mål for utslippskutt i 2030, med kvotehandelssystemet som sentralt virkemiddel. Eller unionen kombinerer et mål for utslippskutt med et nytt mål for fornybar-andel. En videreføring av alle tre målene er usannsynlig, mener de.

En endelig avgjørelse venter ikke forskerne før i 2015. Det vil ikke overraske mye hvis beslutningen tas under et nattlig toppmøte i Brussel.

Dagens politikk er blitt kritisert bl.a for at mål og virkemidler ikke er innbyrdes konsistente. Et eksempel er at raskere utbygging av fornybar energi (med subsidier) reduserer etterspørselen etter utslippskvoter i det felles karbonmarkedet (ETS). Dermed faller prisen på utslipp. Kommisjonen tar opp denne kritikken:

“More than anticipated energy savings and greater than expected renewable energy production can lower the carbon price by weakening the demand for emission allowances in the ETS. This in turn can weaken the price signal of the ETS for innovation and investments in efficiency and the deployment of low-carbon technologies whilst not affecting attainment of the overall GHG reduction target.”

I EU er det bred konsensus om at det vil bli fastlagt et nytt mål for utslippskutt, ifølge Geden og Knopf. Spørsmålet er hvor ambisiøst det blir. Målet for 2020 er 20 prosent reduksjon i forhold til utslippsnivået i 1990. I grønnboken nevner Kommisjonen et mål om 40 prosent i 2030. Ifølge tidligere beregninger er dette et minimum dersom EU skal klare å kutte utslipp med 80-95 prosent innen 2050. Å redusere utslippene med mindre enn 40 prosent vil på lengre sikt øke kostnadene ved å avkarbonisere økonomien, skriver Kommisjonen.

Scenario for utviklingen av klimagassutslipp i EU per sektor (kilde: Veikart mot lavkarbonsamfunn 2050)
Scenario for utviklingen av klimagassutslipp i EU per sektor (kilde: Veikart mot lavkarbonsamfunn 2050)

Men det er slett ikke sikkert at det blir 40 prosent, framholder Geden og Knopf. Ofte ender forhandlingsprosesser med at Kommisjonens forslag kuttes. Særlig Polen har motsatt seg ambisiøse utslippsmål, og har flere med seg.

Fornybar-mål eller ikke?

Kommisjonen er vag i spørsmålet om et nytt bindende mål for utbygging av fornybar energi, påpeker Geden og Knopf. Grønnboken viser til tidligere scenarier som indikerer en andel på 30 prosent av energibruken fra fornybar i 2030 (målet for 2020 er 20 prosent). Samtidig vises det til at i perioden 2020-30 vil flere fornybar-teknologier ikke lenger være i barndommen og kanskje ikke trenge spesiell støtte:

“The shape of a possible renewables target will depend on (i) whether a target is considered necessary to ensure increased shares in renewables post 2020 and thereby contribute to more indigenous energy sources, reduced energy import dependence and jobs and growth; and (ii) if and how this can be achieved without undesirable impacts of renewables support schemes on energy markets and energy prices and public budgets.”

I et alternativ med en “teknologinøytral” energi- og klimapolitikk vil fornybar-teknologier måtte konkurrere med atomkraft og fossile kraftverk utstyrt med fangst og lagring av CO₂ (CCS). Dette vil være dårlig nytt for Tyskland, framholder Geden og Knopf. Tyskerne har basert mye av sin “Energiewende” på støtte til sol- og vindkraft, noe som har gitt svært hurtig utbygging og forårsaker raske strukturendringer i energimarkedene. Denne politikken kan støte på økt folkelig motstand i Tyskland hvis resten av medlemslandene skjærer ned på eller fjerner sine støtteordninger. Og de tyske subsidieordningene kan komme i konflikt med EUs statsstøtteregler. Tyskland må derfor engasjere seg sterkere i utformingen av EUs klima- og energipolitikk enn hittil, oppfordrer Geden og Knopf.

Fristen for å delta med innspill i høringen er 2. juli.

Dokumentasjon

Kommisjonen la fram flere utredninger om energi- og klimapolitikken samtidig med grønnboken. Her er lenker til alle dokumentene: