Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Nettavisen og NTB.
Bred europeisk kartlegging viser omfanget av støtteordninger til fossil energi – stikk i strid med ambisiøs klimapolitikk. Les også om: EUs hydrogenplaner, boom i kvotemarkedet og dansk-nederlandsk energiallianse.
EUs grønne giv – Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.
Hvis det er ett EU-land som kan lose gjennom skjerpede klimamål, så er det Tyskland, sier ekspert i forkant av at tyskerne tar over formannskapet i unionen. Les også om: Grønn omstart i fare, åpne markeder og klimaløsninger, biomangfold og mat.
I verste fall kan medlemsland få støtte til fossil energi fra EUs milliardtunge krisepakke, selv om grønn omstilling skal være et hovedformål. Kriteriene må bli klarere og grønnere, mener direktør ved tankesmien Jacques Delors Institute.
Fornybar energi og klimapolitikk truer investeringer for billioner. Også om: Rasisme og klimaendringer, nederlag for bil-lobby, råd om full oljestopp i Danmark og nye regnskogdata.
Den grønne given er sentral i forslaget til EUs store gjenreisingsfond. Også om: Norge som EUs hydrogenpartner nr. 1, elektrifisert Macron, mat- og naturstrategi og fransk klimapolitikk.
7. april var utslippene av CO2 på verdensbasis hele 17 prosent lavere enn snittet per dag i 2019. For hele 2020 kan utslippene falle med opptil 7 prosent avhengig av hvor lenge koronatiltakene varer, ifølge en ny studie.
Massiv og målrettet: Tankesmien Europe Jacques Delors melder seg på med forslag til hvordan EU kan kickstarte økonomien i grønn retning.
Ny innretning på den grønne given skal fokusere på jobber og vekst. Les også om: Sju forslag fra næringslivsallianse, danske milliarder til oppussing, rekordfall i utslipp og utsiktene for Europas energiomstilling.
Vi må sikre at det grønne skiftet etter koronakrisen skjer til en lavest mulig kostnad, sier Julie Wedege i Statkraft. Større arbeidsledighet og nedgangstider kan øke motstanden mot dyre klimatiltak og gi mer polarisering.
Politiske tiltak bestemmer hvilken vei det går med utslippskuttene i EU etter koronakrisen. CO2-prisen og finansiering av fornybar energi er de viktigste faktorene, ifølge analyse.
Bredbånd vil lønne seg mer enn nye veier, mener sjefen for det britiske klimarådet. Les også om globalt flertall for grønn omstart, klimaåret 2019 i Europa, mer sykkelvennlige byer og lokal støtte til vindkraft.
Politikere, toppledere og fagforbund i ny allianse for grønn omstart i økonomien. Les også om: Skipsfarten og kvotemarkedet, utslippskutt i EU i 2019 og bærekraftig finans.
Fem eksperter om hvordan koronakrisen vil påvirke EUs grønne giv. Les i denne utgaven også om: Fallende pris på CO2-kvoter, 2030-utredning, sirkulær økonomi og Tysklands utslipp.
EUs grønne giv blir noe forsinket, men koronakrisen kan også lære samfunnet mye om hvordan klimakrisen kan løses. Fem EU-eksperter vurderer følgene av koronakrisen for EU og klimapolitikken.
Hjulpet av dyre CO2-kvoter og billig gass klarte Tyskland å kutte 54 millioner tonn av sine klimagassutslipp i 2019. Men flere sektorer enn kraft og industri må bidra hvis 2030-målet skal nås.
Her finner du teksten i klimaavtalen som ble vedtatt på FN-møtet i Paris 12. desember 2015 – både i engelsk original og norsk oversettelse.
Med dagens politikk og varslede tiltak vil ikke Sverige klare sine klimamål, mener den svenske regjeringens uavhengige klimaråd. Det krever taktskifte, klarere plassering av ansvar og tydeligere planer.
Det uavhengige Klimarådet har gitt sitt bud på hvordan Danmark kan kutte 70 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Avgift på alle utslipp, rask utfasing av kull og satsing på karbonfangst er sentrale virkemidler.
Utbyggingen av vindkraft i Norge skyter fart. Produksjonen økte i 2019 til 5,5 TWh.
