Lavkarbonsamfunnet avlyst? - Energi og Klima

Lavkarbonsamfunnet avlyst?

Nasjonalbudsjettet legger til grunn at de norske klimautslippene vil være høyere i 2030 enn i dag.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 2 kommentarer

I Nasjonalbudsjettet for 2013 viser finansminister Sigbjørn Johnsen frem en graf som fortjener stor politisk oppmerksomhet. En fremskrivning mot 2030 viser at Norges klimautslipp vil være høyere om 18 år enn i dag. Se på den røde streken.

Kilde: Finansdepartementet

Utslippene er som man ser forventet å øke ganske kraftig frem mot 2020 på grunn av økte utslipp fra petroleumssektoren, for så å falle litt det neste tiåret frem mot 2030. I den samme tidsperioden må de globale utslippene falle kraftig – hvis utslippsbanen skal følge kravene togradersmålet setter. Nasjonalbudsjettet sier ingenting om hvordan utslippene er forventet fordelt mellom ulike sektorer i samfunnet, hvor de vil øke – og hvor de er forventet å falle.

Finansdepartementet legger tilsynelatende til grunn at Norge ikke skal redusere sine nasjonale utslipp i denne perioden hvor «knekken» for alvor må slå inn for de globale utslippene, ikke minst i OECD-landene. Hva er dette for noe? Regner regjeringen med at Norge – i motsetning til verden for øvrig – skal fortsette som før mens alle andre reduserer sine CO2-utslipp?

Hva slags langsiktig styringssignal er dette til næringsliv og offentlig forvaltning? Er klimaproblemet avlyst? Eller er det slik at petroleumsutvinningen etter hvert vil bli så CO2-intensiv at ingen tiltak i andre sektorer monner? Ser vi i så fall konturene av en liten og rik petrostat som vil forlange særbehandling når globale avtaler fremforhandles?

Man kan selvsagt også velge å tolke grafen i Nasjonalbudsjettet som en bønn og et rop fra Finansdepartementet om en langsiktig ramme for politikken som karbonbudsjetter og klimalov kan gi – en slags klimapolitikkens handlingsregel som legger føringer for utviklingen over tid. Britene har en sånn regel, danskene får det – og i Sverige har sosialdemokratene tatt til orde for en slik lovgivning.

Samtidig varsler regjeringen at den ikke vil følge opp Energiutvalgets utredning utover det som allerede er presentert. På et felt som krever langsiktighet og tydelige rammebetingelser – stø kurs mot 2050 – permitterer man altså politikken. Det er ingen liten omstilling vi skal igjennom. Tydelig og sterkt politisk lederskap er en forutsetning for å erstatte fossilt med fornybart i det omfanget vi snakker om. Helhetlig tenkning og samarbeid på tvers av departementer og sektorer er helt nødvendig hvis økonomien skal avkarboniseres.

Vi støtter Energi og Klima:

Internasjonale karbonmarkeder er bra, kvotehandel og karbonprising er utmerket. Finansdepartementet legger til grunn at Norge skal være såkalt «karbonnøytralt» senest i 2050 og at man kan forsere dette til 2030 hvis det kommer en global avtale. Dette konseptet betyr at man kjøper kvoter for å nulle ut nasjonale utslipp.

Men også Norge må omstille økonomien i klimariktig og ressurseffektiv retning. Man kan ikke overse en global megatrend. Det er som å klynge seg fast til fortidens løsninger og forretningsmodeller. Det kan bli kostbart å stå sist i rekken.

Bli abonnent!

2 kommentarer

  1. Avatar

    Kjetil Lund

    Nei Anders, lavkarbonsamfunnet er ikke avlyst. La meg kort forklare hva disse tekniske framskrivingene viser. Og hva de ikke viser.

    Vi har for det første ikke laget nye framskrivinger i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2013. Tabellen som du viser til, er framskrivingene som ble utarbeidet i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2011.

    Dette er rene tekniske framskrivinger som ikke inneholder virkningene av ny politikk. Utslippsframskrivinger blir utarbeidet etter retningslinjene fra FNs Klimakonvensjon som bl.a. sier at de skal basere seg på dagens politikk og uendret virkemiddelbruk.

    I tilsvarende standardiserte regneøvelser rapporterer f.eks. Storbritannia at utslippene i landet vil falle med rundt 5 pst. fra 2010 til 2020. I Sveriges rapport til FN anslås utslippene å falle med 3 pst. fra 2010 til 2020.

    I framskrivingene legges det til grunn en generell teknisk framgang, økt produktivitet og energieffektivisering basert på historiske trender. Utslippene per produsert enhet i de enkelte sektorer vil dermed avta over tid. Finansdepartementet anslår ikke effekten av nye, ukjente, teknologier som kan gi store utslippsreduksjoner i framtida.

    For all del, det er liten tvil om at det blir krevende å få til sterke kutt i de norske klimagassutslipp. Det har å gjøre med en rekke forhold, som strukturen i den norske økonomien, sterk befolkningsvekst, sterk økonomisk vekst og et høyt kostnadsnivå. Likevel fører vi en mer aktiv nasjonal klimapolitkk enn de fleste land.

    Norge var tidlig ute med å innføre avgifter og andre virkemidler på utslipp av klimagasser. I internasjonal sammenheng har Norge og andre nordiske land hatt en sterk virkemiddelbruk lenge. Dette har bidratt til å begrense veksten i klimagassutslippene, og nedgangen i utslipp per produsert enhet (utslippsintensitet) har vært sterkere enn i de fleste andre industriland.

    I Klimameldingen, som ble lagt fram før sommeren, foreslås det en rekke nye tiltak som innebærer en sterkere klimasatsing på flere områder. Det er imidlertid ikke mulig på sikkert grunnlag å anslå effekten av denne satsingen framover. Det er for eksempel usikkert når, hvor sterk og i hvilken sektor økt innsats på forskning og teknologiutvikling vil gi resultater i form av reduserte utslipp.

  2. Lavutslippssamfunnet avlyst? | Besteforeldrenes Klimaaksjon

    […] Les hele artikkelen i Energi og Klima. […]

Kommentarfeltet er stengt.