Sterke samfunnsbedrifter gir et grønnere Norge (annonsørinnhold) – Energi og Klima

Annonsørinnhold

Dette er et annonseprodukt.

Artiklene i annonseproduktet er utarbeidet av en ekstern innholdspartner og/eller annonsøren.

Målet med annonseproduktet er at annonsører skal kunne presentere innhold som de ønsker å formidle til Energi og Klimas lesere – et publikum som har interesse for temaene det skrives om.

Energi og Klima tilbyr å formidle innhold fra virksomheter som ønsker å nå ut til våre lesere med sitt budskap. Stoffet merkes tydelig og skiller seg klart fra annet innhold vi produserer.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon om annonseproduktet.

Sterke samfunnsbedrifter gir et grønnere Norge

I denne serien skal du få lære om innovative avfallsløsninger, droner og digitalisering som kontrollerer strømnettet, elektrifisering av havner og mye mer. Men først skal vi bli kjent med KS Bedrifts nye sjef Øivind Brevik. Han har store ambisjoner for organisasjonen og medlemsbedriftene.

Øivind Brevik startet i jobben som administrerende direktør for KS Bedrift i desember 2017. Tidligere har han jobbet som øverste sjef for Romerike Avfallsforedling (ROAF), avdelingsdirektør i Oslo kommune Renovasjonsetaten og i Miljødirektoratet. (Foto: Jill Johannessen, KS Bedrift)

– Hva er KS Bedrift?

– KS Bedrift er den viktigste arbeidsgiver- og næringspolitiske organisasjonen for små og mellomstore samfunnsbedrifter, som utfører kritiske samfunnstjenester rundt om i hele landet. De fleste av disse selskapene er kommunale eller interkommunale, men vi har også samvirkeforetak og noen private selskap blant medlemmene.

– Hva betyr KS Bedrift for det grønne skiftet?

Om KS Bedrift

  • KS Bedrift er en arbeidsgiver- og næringspolitisk organisasjon for lokale selskaper som utfører viktige samfunnsoppgaver.
  • Vi har rundt 500 medlemsbedrifter. Mange er kommunalt eide, men vi har også flere samvirkelag blant medlemmene.
  • Vi jobber kontinuerlig for å styrke og forbedre rammebetingelsene til våre medlemmer. Vi fronter næringspolitiske interesser for bransjene energi, avfall, havner, i tillegg til brann, redning og beredskap.
  • Våre medlemmer er motorer for bærekraftig verdiskaping lokalt.

Samfunnsansvarlig forretningsdrift


– KS Bedrift støtter målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Våre medlemsbedrifter innenfor energi, havn, avfall og gjenvinning er motorer for bærekraftig verdiskapning lokalt. Energiselskapene har for eksempel en nøkkelrolle for å legge til rette for elektrifisering av transport, land- og ladestrøm i havnene og nye grønne arbeidsplasser i distriktene. Avfall- og gjenvinningsbransjen er helt sentral for at Norge skal omstille seg til en sirkulær økonomi, som er nødvendig for at vi skal kunne nå klimamålene som vi har forpliktet oss til under Parisavtalen.

– Hvilke ambisjoner har du for virksomheten de kommende årene?

– Ambisjonen er å være tettest mulig på våre medlemsbedrifter, slik at vi kan jobbe for best mulige rammebetingelser. Gode rammebetingelser er avgjørende for at våre medlemsbedrifter skal kunne være katalysatorer for det grønne skiftet. Da er det viktig å kjenne både muligheter og begrensninger lokalt, og bruke lokale ressurser til å skape nye grønne arbeidsplasser og verdiskapning i lokalsamfunnene.

– Sterke røster hevder at private selskap er flinkest til å drive innovasjon?

– Dette er en dårlig begrunnet påstand. Offentlig eide selskap har vist at de har stor tilpasningsevne og vilje til å gå i front, og at de gjerne samarbeider med innovative private bedrifter. Ser man på kraftselskapene, er det mange eksempler på prosjekter som har ført til vekst i teknologitunge, private selskaper. Havnene elektrifiserer egen virksomhet, samarbeider både med offentlige myndigheter og private rederier for å redusere lokale utslipp gjennom å legge til rette for land- og ladestrøm. Ja, i fremtiden blir gjerne havnen et viktig energisenter både for sjøtransport og landtransport.

Innenfor avfall har offentlig eide selskap gått i front og sørget for en sømløs overgang fra deponier til mer sortering og energiutnyttelse. Mer av husholdningenes matavfall utnyttes til å produsere biogass til kjøretøy. Nå er vår jobb å sørge for at de får gode rammebetingelser til å utvikle seg videre, slik at det vil bli mulig å nå nye ambisiøse mål fra EU. Innen 2035 skal 65 prosent av husholdningsavfallet gjenvinnes. Men det haster. Innovasjonsfarten må opp i marsjfart og vil kreve høy investeringsvilje fra både offentlige og private aktører.

– Klimaforpliktelser, teknologiutvikling og fallende kostnader på sol- og vindkraftproduksjon er i ferd med å endre verdens energimarkeder og energipolitikk. Hvilke utfordringer og muligheter gir dette den norske energibransjen?

– Norge har et svært godt utgangspunkt for å møte denne utviklingen. Vi har et robust nett og høy leveringssikkerhet. Videre har vi regulerbar vannkraft som basislast, som gir Norge den nødvendige energisikkerheten. Dette gjør at vann, vind og sol utfyller hverandre, heller enn å konkurrere. Sist men ikke minst er de norske energiselskapene fulle av kompetente problemløsere, som ser hvilke endringer som må til og hvordan de skal gjennomføres. Samtidig er det viktig at selskapene søker oppdatert informasjon, kompetanse og at de evner å gripe de mulighetene som byr seg for å skape ytterligere verdier for samfunnet. Her har vi stor tro på verdien av samarbeid og læring på tvers av selskapene. Gledelig nok ser vi at selskaper i økende grad søker sammen for å løse felles utfordringer.

– Etablering av vannkraft i Norge på slutten av 1800-tallet var en milepæl i norsk industrihistorie og la grunnlaget for vekst og arbeidsplasser i distriktene. Ser du noen paralleller til dagens omstilling til et lavutslippssamfunn?

– I Norge er vi så heldige at vi har et kraftoverskudd, som kan brukes til å etablere nye kraftkrevende tjenester, som for eksempel datalagringsentre. Det er viktig å trekke internasjonalt rettede industrier i vekst til Norge. Når slike arbeidsplasser legges til Norge med sitt rene kraftsystem, gjør det langt mer for klimaet enn om de legges til land med forurensende energiproduksjon. Samtidig vil det sørge for kompetanseoverføring hit til lands, og slikt sett være et eksempel på hvordan en bransje med dype røtter går hånd i hånd med den digitaliserte økonomien. Det samme ser vi på transporttjenester, med elektrifisering av bilpark og skipsflåte. Norge er allerede et foregangsland på dette feltet. Eksportrettet hydrogenproduksjon er et annet eksempel. I årene fremover blir det svært viktig å utnytte dette konkurransefortrinnet i skapelsen av nye grønne arbeidsplasser.

Om serien

  • Det grønne skiftet vil i første rekke skje på lokalt nivå, båret frem av tjenestetilbydere, entreprenører og politiske prioriteringer.
  • I denne serien løfter vi frem eksempler på hvordan våre medlemsbedrifter spiller en avgjørende rolle for en bærekraftig verdiskapning.
  • Vi setter også søkelyset på nødvendige grep for at selskapenes potensiale for grønn verdiskaping skal kunne utnyttes til det fulle.

– Hvor ser du de store utfordringene for å komme videre i arbeidet med det grønne skiftet?

– Norge har et stort potensial for grønn næringsutvikling og arbeidsplasser. Dette utløser vi ved å bli best på fornybar energi, utslippsfrie havner og ladeløsninger for hybrid- og nullutslippsfartøy, flere grønne datasentre, halvering av matavfall, ombruk og økt grad av materialgjenvinning. Klimautfordringene tvinger oss til å tenke nytt og skaper mange muligheter for medlemsbedriftene våre. KS Bedrift må hjelpe dem til å synliggjøre og gripe disse mulighetene.

– Hvordan kan distriktsnorge bidra til grønn konkurransekraft?

– For at Norge skal nå sine klimamål, må innovasjon skje lokalt i hele Norges langstrakte land. Bedrifter og politikere lokalt må få bestemme hvilke løsninger som passer best for dem og som kan skape verdier og arbeidsplasser lokalt.
Kommunale selskaper jobber ikke først og fremst for profitt, men har et samfunnsansvar for å levere kritiske samfunnstjenester til alle landets innbyggere. Miljøprofil er blitt viktig, men det er fremdeles mye å hente på å bli bedre på å stille miljøkrav i offentlige anskaffelser.

– Har du en oppfordring til politikerne?

– Min klare oppfordring til politikerne er at de må bli bedre på å skape insentiver som kan øke innovasjonstakten, teknologiutvikling og utvikling av markeder. Fremtidens sorteringsløsninger vil kreve store investeringer, og det raskt om en skal kunne nå målene om økt materialgjenvinning. Vi trenger politikere som ser at vannkraften i dag både er vårt fremste konkurransefortrinn, og et verktøy for å fremme en bærekraftig økonomisk utvikling. Vannkraften gjør at Norge kan bli en fornybar stormakt, men da må man ikke skatte den i hjel.

– Hva gjør du selv for å begrense dine klimagassutslipp?

– Vi kan alle bidra mer for en grønnere hverdag. Jeg kjører elbil. Videre har jeg et feriehus på Hitra, som slekten stammer fra. Når jeg nå skal restaurere huset, skal jeg legge fullintegrerte solceller på taket. Her er det ikke så viktig for meg om økonomien går i pluss – jeg er mer interessert i å vite hvordan det faktisk fungerer. Jeg vil finne stor tilfredsstillelse i å følge med på min egen produksjon.

I løpet av de neste ukene og månedene vil du få mange konkrete eksempler på kommunale selskap som griper nye muligheter og bidrar til at Norge er et skritt nærmere et lavutslippssamfunn.