Annonsørinnhold

Dette er et annonseprodukt.

Artiklene i annonseproduktet er utarbeidet av en ekstern innholdspartner og/eller annonsøren.

Målet med annonseproduktet er at annonsører skal kunne presentere innhold som de ønsker å formidle til Energi og Klimas lesere – et publikum som har interesse for temaene det skrives om.

Energi og Klima tilbyr å formidle innhold fra virksomheter som ønsker å nå ut til våre lesere med sitt budskap. Stoffet merkes tydelig og skiller seg klart fra annet innhold vi produserer.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon om annonseproduktet.

Bergen vil bli Norges grønneste storby

Bergens byrådsleder Harald Schjelderup har som ambisjon at Bergen skal være den grønneste byen i Norge – klimavennlig og næringsvennlig på samme tid.

Jeg tror veldig på allianser mellom det offentlige, næringsliv og forskning når det gjelder klima, sier Bergens byrådsleder Harald Schjelderup. (Foto: Cecilie Bannow)

Hva er ambisjonen for klimaarbeidet i Bergen kommune?

–  Vår ambisjon er å bli den grønneste storbyen i Norge der vi viser at vi går foran med å bli en klimavennlig by, som samtidig har høy livskvalitet. Det å være klimavennlig, er ikke motstridig med å næringsvennlig. Noen tror at det å bli en grønn storby vil forringe næringsmulighetene, jeg ser på det som det motsatte – det vil skape arbeidsplasser!

Klimapartner-portrettet

I en serie intervjuer forteller ledere i Klimapartneres medlemsvirksomheter om arbeidet for å kutte klimautslipp, hva som er oppnådd så langt, og hva som er ambisjonene videre. Først ute er Bergens byrådsleder Harald Schjelderup.

Hvorfor er Bergen kommune klimapartner?

– Det skulle bare mangle at Norges nest største by er det. Jeg tror veldig på allianser mellom det offentlige, næringsliv og forskning når det gjelder klima. Vi trenger nettverk der vi både bidrar selv og ikke minst lærer av andre.

Hva har dere oppnådd gjennom klimaarbeidet så langt?

– Å lykkes med klimaarbeid betyr å øke systematikken. Det handler selvfølgelig også om entusiasme og hverdagsarbeid. Men å jobbe systematisk med å få oversikt over klimagassutslipp, og deretter legge plan og til slutt iverksette, er svært viktig. Det er ett og et halvt år siden det nye byrådet tiltrådte og jeg er veldig fornøyd med konkrete saker som er gjennomført, som for eksempel rushtidsavgift, fortettingsstrategi for boligbygging, og 50 millioner kroner til utskifting av 10 000 forurensende ovner.

I Hordaland utfordres i tillegg alle partnere til å sette seg klimamål i tråd med Bergen kommune: Bergen Norges Grønneste By – fossilfri innen 2030.

– Vi har også lagt en grønn, ambisiøs strategi og har en egen klima- og miljøplan for kommunens egen virksomhet. Man kan fort tenke at klima bare handler om entusiasme, uten å definere innholdet, men for en kommune betyr det systematisk arbeid. Det neste som står på planen er klimabudsjettering, da skal vi dra klimaarbeidet inn i årsbudsjettet.

  • Klimapartnere skal være et effektivt bidrag til grønnere regioner
  • Nettverkene reduserer klimagassutslipp og stimulerer til grønn samfunns- og næringsutvikling
  • Nettverk finnes i dag i Agder, Hordaland og Troms. Rogaland og flere andre regioner er under etablering
  • Nærmere 100 virksomheter med tilsammen over 70 000 ansatte og 40 000 studenter er med i Klimapartnere-nettverk

I Hordaland utfordres alle partnere til å sette seg klimamål i tråd med Bergen kommune: Bergen Norges Grønneste By – fossilfri innen 2030.

Vil du vite mer om Klimapartnere, ta gjerne kontakt:

Helene Frihammer
Mob:+ 47 99087700

Hva er du mest stolt av?

–  Jeg vil jo si det at vi nå klarer å både ha en plan for, og er i ferd med å lykkes med å få ned privatbilismen, og øke andelen som tar kollektiv, er viktig. Kombinasjonen at vi tar klimahensyn i enkeltsaker, men også har det systematiske grunnlaget i handlingsplaner – det er jeg veldig stolt over. Klimaarbeid er hardt arbeid.

Har du et forbilde du ønsker å strekke deg mot?

– I denne sammenheng blir det lett å tenke på andre byer. Vi konkurrerer selvsagt med Oslo, men jeg har lyst til å se på det litt mer internasjonalt. Da er det særlig to byer jeg vil trekke frem. København som jo er større enn Bergen, men som har kommet veldig langt på konkret klima- og miljøarbeid. Og Freiburg i Tyskland har lenge vært en ledende miljøby, som jo også ligner i størrelse og som universitetsby, på Bergen.

Hva er den viktigste forutsetningen for å lykkes med klimaarbeidet?

– Å være ambisiøs, men samtidig ha systematikk. Bare det ene eller det andre vil ikke føre frem. Man må ha tydelige mål, men samtidig en klar plan for å nå dem.

Har du en utfordring til næringslivet?

– Se på den klimavennlige fremtiden som en mulighet, og ikke som en trussel.

Kjører du fortsatt fossilbil?

– Jeg kjører el-bil, og bruker bybanen når jeg kan. Som småbarnsfar i travel jobb er jeg nødt til å ta bilen en del.

  • Norges nest største kommune med nesten 280.000 innbyggere
  • Ønsker å være en foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og tilpasning til klimaendringer
  • Følger Grønn strategi, en plan for byen som viser hvordan den kan bli fossilfri innen 2030
  • Etabler to ulike klima- og miljøfond, hvorav det ene gir midler til gode tiltak for byens innbyggere, og det andre til kommunens egne virksomheter
  • Mål om at det skal være lett å leve miljøvennlig i Bergen.

Kilde: Klimaregnskap 2016

Hvordan kan Bergen bli Norges grønneste by og fossilfri til 2030?

– Gjennom å være veldig tydelig på målene, og samtidig jobbe veldig systematisk for å nå dem. I tillegg må vi bringe inn næringsliv, politikk og akademia. Vi trenger folkeopplysning, og vi må spre entusiasme rundt klima.

Hvordan får du hele virksomheten til å delta?

– For det første ved å ha en tydelig politisk forankring, deretter jobbe systematisk med forventninger og kommunikasjon.

Har klimaarbeidet i din virksomhet – målt i kroner og øre – medført kostnader eller besparelser?

– Veldig ofte er det snakk om investeringer, som over tid også gir reelle besparelser.

Hvor ser du de store utfordringene for å komme videre?

– Vår største utfordring er å samordne kommunens klima- og miljøarbeid med både fylke og stat. Byvekstavtalen mellom fylke og stat er et eksempel på at det går an, men vi må komme videre. Staten bør i enda større grad både stille krav og gi tydelige økonomiske insentiver til kommunene for å ta nye steg i klimaarbeidet.